| Notater |
- (Flå bygdebok utfgitt 2003 sier at det er kun bevist at Sigurd Bonde hadde 2
barn Guttorm og Torgunn dette er etter en nedtegnelse i 1634 av Ola Viggjersen
Gaptjern, som er tippoldebarnet til Sigurd Bonde.) Sigurd Bonde har kanskje
vært gift tre ganger. Det antydes at Sigurd's 1. kone er ei datter av Guttorm
Rolvsen og Asgerda Aslachsen på Kirkeberg Haug på Øvre Eiker. Dette blir
imidlertid tilbakevist som et konstruert ekteskap av andre. Guttorm Rolvsen
var en adelsmann fra Telemark. Han var kongens hirdmann som var mektig og eide
mye jordisk gods. Han giftet seg før juni i 1394 med Asgerda Aslaksdatter som
var enke for 2. gang. Hun døde i 1435. Hun var søster til biskop Øystein i
Oslo som var biskop fra 1386 til sin død i 1407. I Ruuds samlinger på
statsarkivet kan vi lese meget om ætta som tilhørte Berg. Asgerdas far var
Aslak Steinarsen fra odelsgården Skåne ved Frebergsviken Nykirke ved Horten.
Guttorm Rolvsen kjøpte halve gården Eikje i Sigdal med seter, 3 markesbol
nevnt i Diplom fra 1407. Guttorm og Asgerda ga imidlertid disse 3 markedsbol
til Haug Kirke på Eiker for sine sjelers skyld.
Det er også antydet at Sigurd Bonde har vært gift 2 gang med en ukjent dame.
Det som med stor sikkerhet kan sies er at Unna Vebjørnsdatter var Sigurd's
kone ved hans død. Stemmer det at han har vært gift tre ganger må hun være
hans tredje kone. Det er vanskelig å si hvor mange barn Sigurd Bonde hadde,
Knut Amundsen Gulsvik sier i sin bok om Gulsvikslektene at det er fem barn
etter Sigurd Bonde.
Hvem som er Guttorm og Torguns mor er noe usikkert. Det er noen kilder blitt
skrevet at Unna Vebjørnsdatter er Deres mor, mens andre mener at hun var
barneløs. Siden Guttorm overtok Gulsvik kan det vel slås fast med ganske stor
sikkerhet at de er barn i hans første ekteskap. (om han har vært gift flere
ganger?),
De øvrige 3 (nr. 3, 4 og 5) er det etter min mening og det jeg kan tolke ut
av det som står skrevet i de kilder jeg har oppgitt imidlertid større
usikkerhet omkring hvem som er Deres mor selv om sannsynligheten er der for at
Sigurd's andre kone er mor til Olav og Nub.
Det virker sannsynlig at Sigurds første kone er Erlends mor.
Spesiell notat:
Resymé omkring Olav Sigurdsønn: Hvis jeg spekulerer litt i hvem som er moren
til Olav Sigurdsønn så kan følgende sies: A: Stemmer det at Olav er Sigurds s
nn ? B: Olav ble nemlig gift 2 gang med datter til Rolv Guttormsen C: Som
antagelig er bror til Sigurds eventuelle kone og Olavs eventuelle mor ? D: Da
er i så fall Olav og hans andre kone søskenbarn.
Jeg vil imidlertid videre i beretningen gå ut fra at Sigurd hadde alle disse
5 barna.
Sigurd Bonde er død på førsten av 1482 eller muligens tidligere. (Dipl. ref
3-D-963) er det inntatt et brev datert 7 februar 1482, der 8 menn vitner at
de var på Gulsvik i Flå i Hallingdal "thorsdagen nest effter kyndeli dagen
anno domino MCDLXXXII " (MCDLXXXII= 1482) og hørte på skiftet etter Sigurd
Bonde mellom Vnna (Unna eller Anna) Vebjørnsdotter på den ene siden og Ketil,
Geirmund og Bjørn Halvorssønner på den andre siden. Halvorssønnene ga Vnna
"kvitt og fri" for alt det arveskifte de hadde hatt sammen både i løst og fast
gods. Arvingenes navn er dog ikke nevnt og heller ikke hvilke gods som ble
skiftet, men av senere uttrykte brev i Riksarkivet kan en skjønne at det må ha
vært Gulsvik og muligens annet gods som ble skiftet. Halvordsønnene er
antagelig som nevnt ovenfor sønner til Sigurds bror Halvard som hadde kjøpt en
del av Ringnes i 1433. Sigurd Bondes tredje kone ovenfornevnte Unna Vebj
rnsdatter er søster til Margarethe Vebjørnsdatter som var gift med Sigurd
Eriksen Ringnes. Flere som har arbeidet med gards og ættesaga for Gulsvik har
lurt mye på grunn av at både Sigurd og sønnen Guttorm har brukt Bonde eller
Bunde som ættenavn og ikke Gulsvik som de normalt skulle benyttet. Om dette
har lærer Jon Hvidsand fra Bø i Telemark gitt en utredning som jeg delvis
gjengir her:
Spesiell notat: Den gamle Norske adel, i vanlig mening av ordet hadde rot i
eldgamle høvding og hersætter, et sterkt aristokrati som alt var i full
blomst før riket ble samla under Hårfagreætta. Ordet Bonde er fra eldgammelt
knyttet til mennesket som bor fast og lever av å drive jorda. Ved ætt og arv
ble den Norske bonde adelsbonde, en riktig adelsmann av blod og jord. Sigurd
Bonde må ha vært født litt ut på 1400 tallet. Bondenavnet hadde antagelig da
mistet litt av sin adelsbetydning mot slutten av 1400 tallet, men det ser ut
til at Sigurd var godt kjent under dette tilnavnet. Lang tidligere i et diplom
av 13 desember 1346 (Dipl. ref 1-D-302) finner at også en annen mann i samme
grenda og sannsynlig av samme ætt blir nevnt en Bård Bonde eller "Baard bonda
a Roppom" støtter det tanken om at Gaulsvikætta har vært av adlig blod,
kanskje til og med av gammel Norsk høyadel. Bård Bonde tok på seg å
tjurebrenne Gaulsvik stavkirke, så han må ha bodd der samt eid jord i
nærheten. En Gulbrander a Gaulsvik er nevnt i et tredje diplom av 1325 (Dipl.
ref 10-D-021), men han har ikke tilnavnet Bonde. Dette betyr ingenting
hverken fra eller til siden tilnavnet Bonde er det mulig at man har fått på
grunn av gode personlige egenskaper.
Diplomer Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Skifte var holdt paa Gulsvik efter
Sigurd Bondes Död mellem Unna Vebjörnsdatter og hendes Medarvinger Brödrene
Ketil, Germund og Björn Halvardssönner. Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt.
Munthe paa Kroken. Seglene vedhænge. Nummer: 936. Dato: 7 Februar 1482. Sted:
Hallingdal
|
1412 - 1482 (70 år)
