Notater
Treff 1 til 50 av 649
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | Fartøyreder og kjøpmann. Kjøpte handelsstedet Framnes av O. Laugsand i 1908 og opparbeidet det til det ledende handelssted i distriktet. Drev produksjon og eksport av klippfisk, stokkfisk og sild sammen med sine brødre under firmaet "Albert Nygaard & Co". Dette firma eiet den siste Nordlandsjekt med råseil kalt "Brødrene Nygaard". Utenom fiskesesongene lå den ofte i fortøyningene ved Framnes hvor skipperen bodde. Et vakkert fartøy og imponerende syn. Men utviklingen førte til at fartøyet måtte nedrigges og ombygges til motordrift for kysttrafikk. Og som sådan forliste den. Johan Nilsen-Nygaard var i en årrekke medlem av herredsstyret og formannskapet. Han var både varaordfører og ordfører i Gildeskål. En god leder for bygd og distrikt. Kilde: https://www.geni.com/people/Johan-Nilsen-Nygaard/6000000007410288341 | Nilsen, Johan Kornelius (I5286)
|
| 2 | - Kilde: http://www.faberghistorielag.no/assets/docs/hattestad/gnr-144-145.pdf | Hansen, Peder (I622)
|
| 3 | Anvisning av grav Reidar Østby er gravlagt på rad 999, nr 056 (f:30.10.1912, d:21.05.1963, g:28.05.1963) Lillehammer kirkegård, felt 08 Anvisning av grav Reidar Østby er gravlagt på rad 001, nr 004 (f:30.10.1912, d:21.05.1963, g:28.05.1963) Søre Ål kirkegård, felt 3 Kilde: http://www.ecclesia.no/publish_client/user_lillehammer/ | Østby, Reidar (I7)
|
| 4 | Bo Hansson har gitt følgende opplysninger om slekten Tossavainen i artikkelen "Svedjekulturen och vägen till Trysil (http://www.lutnes.com/Svedjekulturen_och_vagen_till_Trysil.htm): De äldsta uppgifterna om släkten Tossavainen härstammar från Tossavalansaari (Tossavainens ö) i sjön Syvänsi strax söder om Jäppilä. Härifrån flyttade en Olof Tossavainen år 1601. Den ort som släkten idag främst förknippas med är Tossavanlahti (Tossavainens vik) nära Sulkavajärvi i Keitele socken. Släkten finns dokumenterad där sen 1571 och bor fortfarande kvar. 1984 fanns totalt 1.739 finnar med detta efternamn. Den 7 november 1622 fick Olof Markusson kung Gustaf II Adolfs tillståndsbrev att slå sig ner på skogarna i Österdalarna. Han var född omkring 1585 på Markkula gård i Lievestuore by, Laukka socken, son till skomakaren Markus. Till Tandsjö på Orsa Finnmark kom han efter att ha bott 10 år i Alfta, Hälsingland. Att han nämns i detta sammanhang beror på att "finnmarksaposteln" Carl-Axel Gottlund år 1817, träffade hans son-son-son och noterade släktnamnet Tossavainen. Olof Olsson Tossavainen var Risbergets förste bebyggare tillsammans med Morten Mortensson Lyytiäinen omkring år 1668. Hans hustru Annika var född i Sandsjö, nästgårds på Orsa Finnmark. Hennes far Staffan Pålsson kom från Mulkkamäki i Lauka socken, där hans sannolike far Pål skattar i från 1554. Släktanknytning mellan Olof Olsson Tossavainen och skomakarsonen Olof Markusson är därför fullt möjlig, men ej bevisad. Olof Olsson bodde först i Vålberget (Mulikkala) på Grue Finnskog, där hustrun Annika Staffansdotters släkt slagit sig ner. Sonen Ole Olsen Tossavainen, som kom till Søre Osen, var född i Risberget 1660. Dennes hustru Kari Pålsdotter var född 1665 i Fryksdalen. Av detta skäl och åldern kan hon omöjligen ha varit syster till Per Pålsson Raatikainen som Trysilboka bind III anger. Hans mor var ju född ca 1606. | Tossavainen, Olof Markusson (I1793)
|
| 5 | Fødested Skibtvedt i FT1885 Kristiania. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257080241 | Christensen, Johannes (I3833)
|
| 6 | Han var bosatt i Jemtland, men da Jemtland ved Bromsebrofreden i 1645 ble avstått til Sverige, flyttet han til Hattfjelldal og bosatte seg der. Samene likte ikke hans nærvær, og etter tre år satte samene fyr på hans hus. Han bygde huslenger vest, men etter en stund ble de lei uvennskapet og flyttet til Lia i Rana. Både Ørjedalen, Ørjevatn i Hattfjelldal og Jamtli i Rana er oppkalt etter han. Bosted (fam) 1650- på Jamtlia, Mo i Rana, med Anne Andersdtr. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- "Ørjan var født i Jemtland i 1624 og flyttet vestover rundt 1654 til Ørjedalen i Hattfjelldalen. Ørjedalen har trolig fått navnet sitt etter Ørjan. De flyttet etter at Sverige hadde tatt Härjedalen og Jemtland i 1645. Svenskene tok på den tiden, unge menn i militær alder, fra hjemmene sine for å slåss i utlandet. Ørjan og konen hadde selskap av Ørjan's bror Gregorius og hans kone. Rett etter ble de igjen tvunget til å flytte på grunn av Lappene som allerede bodde i Ørjedalen og ikke godtok at noen tok landet. De satte fyr på hjemmene deres og var en konstant trussel for dem. Da de hadde fått nok, reiste de to familiene nordover til Nord Rana der de slo seg ned i Lien eller Jamtlien som det heter i dag. Ørjan hadde stor familie stolthet, og var både klok og intelligent; han var en snill mann så de gikk ikke lang tid før han var respektert og beundret i hans nye hjem. Han fortalte sine barn at han stammet fra et mektig folk med høy rang. Den tidligste anen han viste om var en "Greis" gift med en kvinne som var kalt "Cecil". de hadde bodd på kysten og var enten "små konger" eller av kongelige aner. dette er alt som for tiden vites om Ørjan Gregussen's familie. Hans barne-barns barne-barn Ole Pedersen Bjelanes, fortalte dette videre til sine barn. han var født i 1774 og på den tiden var det ikke noen historie bøker, så den eneste måten han kunne ha fått vite dette på er at det er blitt fortalt fra far til sønn i mange generasjoner. Dette er regnet som BEVIS AV SANN TRADISJON . En av Ole Pedersen Bjeldanes's sønner, Ole Tobias Olsen, far til Dagny Orvin Loftfield, senere prest i Hattfjelldal, kontaktet Professor P.A Munch, en av Norges fremste historikere, og fortalte han om dette. Han spurte P.A Munch om han viste hvem "Greis" og "Cecil" var. Professoren ble veldig intressert og kunne fortelle at "Greis" måtte være Gregorius av Stavreim, lendermand under Haakon Haakonsen IV, og han var gift med Haakons' datter Cecilia som da er "Cecil". Cecilias' mor var Kanga "hin unge fra Oslo" (barnet fra Oslo). De bodde på Stavreim (nå Staarheim) i Nordfjord og begge var av kongelig blod. Gregorius Andresson stammet fra Harald Hårfagre, Norges' første konge, og Rangvald Ingeson Knaphoved, den Svenske kongen og far til Dronning Ingrid, som var Gregorius' Oldemor. Dette er historiske fakta og det finnes fortegnelser over de kongelige anene i Norge. P. A. Munch ble så interessert i dette at han lovet å finne forbindelsen fra familien og bak til Gregorius. Rett etter dette reiste han til Roma for gjøre ferdig noen studier i Papal arkivene, men desverre døde han av slag like etter. Senere studier har funnet nye fakta som peker på at denne antagelsen om "Greis" og "Cecil" er korrekt, og det vil antagelig ikke være vanskelig og finne de nødvendige bevis for Jemtlands etterkommere av "Greis" og "Cecil". Ett av disse fakta er at det er to familievåpen i den private kirken til Stavreim familien, en som er en løve uten krone (viser kongelighet langs en sidelinje), og en er Skanche familiens familievåpen, en fot fra låret og ned med en spore. Dagny Orvin Loftfield fant ut at disse familievåpnene er de samme som finnes i den private kirken i Jemtland. dette er bevis for at de har de samme anene og, som en konsekvens, at Gregorius og Cesilia er i slekt med anene av Ørjan av Jemtland og Stavreim folket. En av grunnene til at dette forholdet mellom Stavreim og Jemtland familiene ikke kan bli bevist av noe skrevet dokument er en grunn forutsatt av Fru Inger Ottesdatter av Østraat. Hun var en direkte etterkommer av Gregorius og, det er sagt at hun også var av Jemtlandslekten. Et bevis for dette slektskapetklan være et brev fra Ridder Ørjan Carlsson fra Jemtland til en svigersønn til Fru Inger. Han starter brevet "Kjære svigerbror og venn". Derfor var han enten medlem av familien eller inngiftet. Brevet avslører desverre ikke forholdet. For å bevise et eventuelt forhold, sier Dagny at de historiske arkivene inneholder informasjon om at Fru Inger av Østraat reiste til Jemtland for å besøke slekninger. Fru Inger var konen til Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen og var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet. I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre Kong Christian II's brud til Danmark. Hans kone, Fru Inger, var en talentfull, men ambisiøs og "eiesyk" dame. Gjennom ekteskapene til døtrene som var gift med danske adelsmenn, hadde hun en utrolig innflytelse og ble en ledene figur i et tragisk kapittel i norsk historie. Den yngste datteren, Anna, var gift med Eric Vigerup i 1524. Den andre datteren, Eline, var gift i 1528 med Nils Lykke, en dansk adelsmann. Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn. Nils Lykke spurte den tredje datteren, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass. Han ønsket og gifte seg med henneda hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende Erkebiskop Olav Engelbriktson. Den eldste datteren, Margaret, var gift med Vincent Lunge, som var sent til Bergen for å overvåke og sikre alliansen av området til Kong Frederik av Danmark som hadde fått tronen i Norge. Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten. Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig. Da Nils Lykke ble fengslet, var Vincent Lunge den som ledet "toget" for å få sin svoger dømt for hans "umoralskhet, ukristelighet, skandleløse opptreden osv." Lykke og Lunge var politiske fiender. Den 24 Desember 1535, to år før reformasjonen i Norge, ble Nils Lykke brent til døde uten dom. I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte. Noe som Dagny Loftfjell ikke fikk sjekket, var et brev fra en mann i Steinkjær. Han skrev at han var en direkte etterkommer etter Ørjan på den mannlige siden, og kunne bevise at Ørjan stammet fra den mannlige siden fra Gregorius på Stavreim. Dagny mistet kontakten da hun giftet seg og dro til USA. Tradisjonelt bevis ligger igjen i fakta at Ørjan gav sine barn de samme navnene som Jemtland familiene som igjen slektet til Stavreim. Det er uten tvil sant at navnet til Ørjan Gregussen's far måtte være "Gregus" eller "Gregorius" siden etternavnet er Gregussen. Det som mangler for og finne de direkte anene måtte være å finne farens navn nedskrevet i Jemtland. De var ingen tvil hos Ole Tobias Olsen eller hans datter Dagny at disse bevisene gjennom tradisjon gjør at det blir et forhold selv om, så langt vi kan forstå at bevisene er usikkre. I følge disse bevis mente Professor P.A Munch at det var overveldene bevis. Ridderen, Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434. Christianne Undset Svarstad dro til Jemtland i 1965 for å gjøre en research på Berit Cristine. Hun mener at navner Ørjan og Gregus er samme navn: Gregorius - Greorgus - Jorgan - Ørjan. Hun fant ut at på gården Hov i Hãkstad sokn på Jemtland i byen Østersund bodde den 16 de generasjonen etter ridderen, Ørjan Carlsson. Gården var blitt pekt ut som Sveriges gamleste. Anelinjene til ridderen er nøye redet ut. Landet etter Ørjan Carlsson var blitt delt mellom sønnene og det er en mulighet at vi stammer fra yngre brødre. Gregorius delen vi kommer fra brukte å tilhøre Skanke slektens jord som bodde i Nãksta, som flyttet dit omtrent i 1600. Christianne har funnet følgene: I 1443 på Hov, Joseph og han sønn Gregus; og en Gregers Hansson. I 1447 i Nãksta, Joseph Andresson og Gregers Josephson (far og sønn) I 1450 Jesep Andresson ( far) I 1540 Jessep i Nãksta (far) I 1564 Greges I Nãksta (sønn) I 1565 Per Grerson i Nãksta (barnebarn) I 1566 Gress Josephson og Peer Greeson (Sønn og hans sønn) Det er en mulighet at vår Ørjan Gregussen er et barnebarn av Per Grerson i Nãksta. Marguerite Loftfjell Hildreth" Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I22445&tree=1 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | Gregusen, Ørjan (I705)
|
| 7 | Magnus Berg ble sendt til København - med hoffets støtte - for å bli maler. Han tilbrakte noen år i Italia og Frankrike som Marattis elev. Bare noen få malerier og tegninger er bevart. Magnus Berg er mest kjent for sine utskjæringer i elfenben. Han ble en meget anerkjent kunstner, og en rekke av hans arbeider er utstilt i Rosenborg Slott i København. Han oppnådde høyere priser på sine verker enn den mer kjente Rubens. Erasmus Montanus og Magnus Berg Bergenseren Ludvig Holberg kjente til kunstneren Berg i København. Fra 1696 bodde Holberg på Fron prestegård og kunne allerede som ung mann ha hørt om gutten fra Selsverket som gjorde karriere ved kongens hoff. Holberg var misunnelig på Berg fordi den ulærde tre- og elfenbenskjæreren kunne gå ut og inn ved hoffet som han ville. - Ludvig var ennå ikke blitt professor.- Mange i København mente derfor at Ludvig Holberg brukte Berg som levende modell i satiren Erasmus Montanus. Magnus var gift, men hans kone døde mindre enn ett år etter at de giftet seg. Han levde det meste av tiden alene og døde av brystsyke 73 år gammel. Sel kommune kan være stolt av en kar som Magnus Berg. Han ble en verdenskjent kunstner, og som tidligere nevnt er arbeidene hans utstilt i København. Kunshistoriker Åshild Paulsen har skrevet bok om denne kunstneren: «Magnus Berg, en kunstner ved kongens hoff». | Berg, Magnus Eliassen (I3047)
|
| 8 | Mulighet; http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=19&filnamn=f18010115&gardpostnr=102&personpostnr=2140#nedre | Eriksdatter, Ellen (I3246)
|
| 9 | Mulighet; http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f18010115&gardpostnr=127&personpostnr=2492&merk=2492#ovre | Nilsen, Christian (I3245)
|
| 10 | Skrefsrud øvre under Lysgård i Fåberg Opplandsarkivet avd. Maihaugen A-00221: Husmannskontrakter Nr. 823: Øvre Skrefsrud v/Lysgård i Fåberg dat. 23.2.1866 (Sør-Gudbrandsdal Pantebok nr. 19, tinglest 3.12.1866) No 2 Thinglæst Husmandsseddel paa Gaarden Lysgaard, hvorefter Ole Nielsen til 14de April 1867 beholder Pladsen øvre Skrefsrud, dateret 23:februar d.A.: - saal: Undertegnede Huusmand Ole Nielsen Skrefsrud, der ved Tyveri har forbrudt sit Huusmandsfæste til Pladsen øvre Skrefsrud under Gaarden Lysgaard har af E.M.Lysgaard paa Grund af Medlidenhed mod hans Kone og Børn faaet Tilladelse til at beholde bemældte Plads til 14de April 1867 paa følgende Betingelser: 1. For dette Aars Afgift, som er sat til 16 Spd. - sexten Speciedaler i Penge og derved fri for Arbeidssvarelse pantsetter jeg Undertegnede til E.M.Lysgaard mine Kreature indtil Beløbet er betalt. 2. Pladsen dyrkes og bruges som den i den sidste Tid har været drevet. 3. Pladsen maa ikke forringes paa Huse, Gjerder eller Jordvei, 4. Intet Foder eller Gjødsel maa bortføres fra Pladsen. 5. Ingen maa tages til Huse uden Huusbondens Samtykke. 6. Til 14de April 67 forbinder jeg og Kone os til under Udkastelse og uden videre Lovmaal og Dom at ryddiggjøre ogvfraflytte Pladsen uden derpaa at have noget Erstatningskrav. Lysgaard den 23de Februar 66. Ole Nielsen Til Vitterlighed: Johannes Petersen Christian Christensen Kilde: http://arkivnett.ol.no/husmenn/no/finn-en-husmann/husmannskontrakter/kontrakter-sorgudbrandsdalen/skrefsrud_oe_lysgaard | Nielsen, Ole (I3812)
|
| 11 | Syver f. 1799 på Ulvollen. I 1825 kom han til Trysil, og vart tenestkar der hjå sokneprest Stenersen. Fire år etter gifta han seg med Kersti f. 30.9.1808, dotter åt gardbrukar Halvor Halvorsen og h. Kersti Olsdtr. Mehagen. Syver vart bygselmann i Bekkestugua, ein part av Hammersgård, 1 ½ km nord for Trysil kyrkje. Han kalla seg no Syver Bekkestugun. De 19. sesbr. 1840 kjøpte han heile garden av generalkrigskommissær Mathiesen for 1400 spd. Eldsete sonen, Halvor, tok over garden 1. aug. 1863 for 600 rdl. Garden hadde då 21 mål åker og eng, og fødde 3 hestar, 16 naut og 30 småkrøtter. Til garden hørte to setrer, Korsberget og Østerås, og nokre utslåttar. Halvor selde fyrst unna ein part av garden, i 1874 heile garden, og flutte til Korsberget, der han truleg budde til han døydde 26.11.1924. Han var gift med Oline Busk f. 21.11. 1837 d. 3.12. 1902. Dei hadde 1 son. Syver Larsen døydde 15.10. 1865. Han hadde 7 born. http://www.bredebygden.com/Artikler/buflaaten_folket.html Syver, født 1799. Han vart gift med Imbjør Olsdotter Bondestad i 1824, og fekk ei dotter, Marit (seinare gift med Jo Johannesson Solgjemslien). Men året etter, i 1825 reiste han til Trysil, og 10. oktober 1829 vart ekteskapet oppløyst. Same året vart han gift med Kersti Olsdotter Mehagen. Han kjøpte garden Hammersgård i 1840. Syver og Kersti hadde ein son, Halvor Syverson. http://www.bredebygden.com/Garder/Bu/sore_buflaten.html | Larsen, Syver (I351)
|
| 12 | Søkt Militære ruller, Nordafjelske (gevorbne) Infanteriregiment. Rulle/stambok for 1. Musketerkompani 1814 - ikke funnet Nordafjelske (gevorbne) Infanteriregiment. Rulle/stambok for 2. Musketerkompani 1814 - ikke funnet Nordafjelske (gevorbne) Infanteriregiment. Rulle/stambok for 5. Musketerkompani 1804 - 1816 - ikke funnet Nordafjelske (gevorbne) Infanteriregiment. Rulle/stambok for 3. Musketerkompani 1785 - 1807 - ikke funnet http://www.wangensteen.net/annet.html Alder; FT1801 21 år -> Født ca. år 1780 Ekteskap 1818 35 år -> Født ca. år 1783 Død 1825 47 år -> Født ca. år 1778 I tidsrommet før(?)1801-1817 - Corporal i Nordenfjeldske Gevorbne Infanteriregiment Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment 1733-1817: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Nordenfjeldske_gevorbne_infanteriregiment http://no.wikipedia.org/wiki/Nordenfjeldske_gevorbne_regiment Den norske hærs organisasjon 01.05.1789 - 30.06.1810 - http://da2.uib.no/haer1789.htm Nordenfjelske gevorbne infanteriregiment 1. Nasjonale bataljon (fra tidl. 2. Oplandske regiment): Ringerikske, Modumske, Sigdalske, Hadelandske, Ytre og Øv. Hallingdalske kp 2. Nasjonale bataljon (fra tidl. 2. Oplandske regiment): Eidsvoldske, Totenske, Landske, Ytre, Mel. og Øv. Valdreske kp De to nasjonale bataljonene ble i 1790 ombyttet med 1. Akershusiske regiments 2 bataljoner, se nedenfor. 1. (Østre) Akershusske regiment 1. Nasjonale bataljon (fra tidl. 1. Akershusske regiment): Skjesmoske, Akerske, Askerske, Lierske, Hurumske, Hoksundske kp 2. Nasjonale bataljon (fra tidl. 2. Akershusske regiment): Eidsbergske, Hølandske, Trøgstadske, Enebakkske, N. og S. Folloske kp Den norske hærs organisasjon 01.07.1810 - 31.12.1817 - http://da2.uib.no/haer1810.htm Nordenfjelske gevorbne infanteriregiment 1. Nasjonale bataljon (fra tidl. Nordenfjeldske gevorbne regiment): Skjesmoske, Akerske, Askerske, Lierske, Hoksundske, Hurumske kp (jegere) 2. Nasjonale bataljon (fra tidl. 1. Akershusiske nasjonale regiment): Modumske, Ringerikske, Hadelandske, Sigdalske, Ytre og Øv. Hallingdalske kp (jegere) Den norske hærs organisasjon 01.07.1810 - 31.12.1817 - http://da2.uib.no/haer1810.htm Akershusske skarpskytterregiment Nasjonale bataljon (tidl. Norske lette inf. bataljon av Norske gevorbne jegerkorps): Ullensakerske, Næssiske, Odalske, Eidsvoldske, Solørske, Vingerske kp (jegere) Nasjonale bataljon (fra tidl. Nordenfjeldske gevorbne regiment): Eidsbergske, Trøgstadske, Enebakkske, S. og N. Folloske, Hølandske kp (jegere) Nasjonale bataljon (fra tidl. Sønnenfjeldske gevorbne regiment): V. og N. Rakkestadske, Skjebergske, Bergske, Iddske, Markerske kp (jegere) OBS. 1. bataljon er den samme i de to periodene (etter 1790). Truls Aslesen Sundt kommer da kanskje fra et av disse stedene (?) ettersom han er i Nordenfjeldske både i 1801 og i 1815... I 1819 er han oppført med 2 Aggershusiske Corps (2. Comp.) og kommer derfor kanskje fra et av de stedene (?) som er angitt for dette... I 1820 er han oppført med 2. Compagnie i det Aggershusiske Corps og kommer derfor kanskje fra et av de stedene (?) som er angitt for dette... Hærens organisasjon i fred 1808 - 1814 - http://folk.uio.no/oddharry/dsfmc/fredorg.html 1808 1.Akershusiske Infanteriregiment 1. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Sigdal, Hadeland, Modum, Ytre Hallingdal, Ringerike, Østre Hallingdal. 2. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Land, Midtre Valdres, Eidsvold, Ytre Valdres, Toten, Østre Valdres. 1. og 2. Geworbene Grenaderkompanier Regimentsfarge: Mørk blå, uten kanting, gule knapper.(3) Nordenfieldske Geworbene Infanteriregiment Geworben Bataljon. 8 Kompanier. 1. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Hurum, Lier, Aker, Hougsund, Asker, Skedsmo. 2. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Søndre Follo, Trøgstad, Eidsberg, Enebakk, Høland, Nordre Follo. 1. og 2. Geworbene Grenaderkompanier Regimentsfarge: Mørk blå, hvit kanting, hvite knapper.(3) Høsten 1814 Nordenfieldske Geworbene Infanteriregiment 1. Geworbene Bataljon. Fire musketer- og et Jegerkompani. 2. Geworbene Bataljon. Fire musketer- og et Jegerkompani. 1. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Lier, Aker, Skedsmo, Asker, Haugsund, Hurum (jegerkompani). 2. Nasjonale Bataljon. Kompanier: Modum, Ringerike, Hadeland, Sigdal, Ytre Hallingdal, Østre Hallingdal (jegerkompani). Regimentsfarge: Mørk blå, hvit kanting, hvite knapper.(3) 1818 - Arbeidsmann ved Nabbetorp: http://ostfold.kulturnett.no/arbeiderboliger/nabbetorp.html Kasernene i Fredrikstad http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Infanterikasernen_i_Fredrikstad | Sundt, Truls Aslesen (I739)
|
| 13 | ? | Jensen, Ole Andreas (I4677)
|
| 14 | "Barnefaderen angivet af Moderen i Venners Overvær" | Andersen, Karl Zacharias (I2549)
|
| 15 | "etter kongel. allernaadigste tilladelse".. | Familie: Jens Johannesen / Berte Holgersdatter (F3900)
|
| 16 | "Manden römt fra familien høsten 1893" | Familie: Andreas Knudsen / Malene Bertine Eliassen (F3974)
|
| 17 | "Paa sprengearbeide i Kaafjord" | Lindeberg, Fredrik Christian Jonasson (I7102)
|
| 18 | "Sammandrag av Fryksdals härads domböcker 1701-1725" Gunnar Almqvist: -- "Henrik Pålsson i Mången har 1715 i torpet Svarthultet stuckit ihjäl sitt syskonbarn Bengt Staffansson ibidem. Han har rymt och uppehållit sig i skogen i Norge och Sverige, tills han nu fasttagits. Han erkänner att han dödat Bengt men påstår att denne först skurit sönder hans kläder, vilket han dock ej kan bevisa. Det berättas att han vistats här i både Fryksdalen och Älvdalen men beväpnad med bössa hotat att döda den som försöker gripa honom. Han har varit mycket "överdådig", har huggit sin son Henrik i låret och fördärvat armen på Henrik Henriksson i N. Viggen, har svedjat skogen i Fryksände men utan att någon vågat anmäla honom, och när han tagits i ett fallhygge på Vadje ägor har han knivhuggit Lars Andersson i Snårberget i foten. Henrik döms att mista livet, men domen underställes hovrättens prövning." 1725 ht 2 https://www.geni.com/people/Henrik-Tarvainen/6000000008016066561 | Tarvainen, Henrik Pålsson (I6535)
|
| 19 | "Slektsnavnet Linberg, som oppsto do Skjellerudsvekara begynte på underoffiserskolen og fikk beskjed at navnet var for langt. Berget rett over garden kalles Linberget, fordi fylkesgrensa går over der. Dette ble navnet de valgte, brødrene Johan, Ivar og Syver Skjellerudsveen. Derfor skriver Lillehammer-slekten Linberg som de eneste i verden navnet uten d - i motsetning til folk som har tatt navn etter berg med lindetreer på." - Lillehammer Tilskuer, lørdag 14. juli 1973 | Skjellerudsveen, Syver Kristensen (I158)
|
| 20 | "Slektsnavnet Linberg, som oppsto do Skjellerudsvekara begynte på underoffiserskolen og fikk beskjed at navnet var for langt. Berget rett over garden kalles Linberget, fordi fylkesgrensa går over der. Dette ble navnet de valgte, brødrene Johan, Ivar og Syver Skjellerudsveen. Derfor skriver Lillehammer-slekten Linberg som de eneste i verden navnet uten d - i motsetning til folk som har tatt navn etter berg med lindetreer på." - Lillehammer Tilskuer, lørdag 14. juli 1973 | Skjellerudsveen, Ivar Martinus Kristensen (I159)
|
| 21 | "Slektsnavnet Linberg, som oppsto do Skjellerudsvekara begynte på underoffiserskolen og fikk beskjed at navnet var for langt. Berget rett over garden kalles Linberget, fordi fylkesgrensa går over der. Dette ble navnet de valgte, brødrene Johan, Ivar og Syver Skjellerudsveen. Derfor skriver Lillehammer-slekten Linberg som de eneste i verden navnet uten d - i motsetning til folk som har tatt navn etter berg med lindetreer på." - Lillehammer Tilskuer, lørdag 14. juli 1973 | Kristensen, Johan Mauritz (I227)
|
| 22 | "Uekte" | Skogheim, Ole Sakarias Mørk Johansen (I33)
|
| 23 | "Uekte" | Andersdatter, Ingeborg Anna (I41)
|
| 24 | "Uekte" | Benjaminsdatter, Johanna Emilie (I43)
|
| 25 | "Uekte" | Eriksen, Johannes (I206)
|
| 26 | "Uekte" | Eliasdatter, Johanne Emilie (I365)
|
| 27 | "Uekte" | Karstensdatter, Kassi (I426)
|
| 28 | "Uekte" | Andersdatter, Målfrid (I975)
|
| 29 | "Uekte" | Jacobsen, Anders (I1016)
|
| 30 | "Uekte" | Sundt, Andreas Gustav Trulsen (I1703)
|
| 31 | "Uekte" | Bech, Elias Albert Mikalson (I2337)
|
| 32 | "Uekte" | Iversen, Ole (I2782)
|
| 33 | "Uekte" | Sundt, Ernstine Marie Sophie (I2904)
|
| 34 | "Uekte", hjemmedøpt | Olsdatter, Karen Oline (I301)
|
| 35 | "Uekte", hjemmedøpt | Andersen, Karl Zacharias (I2549)
|
| 36 | (antatt ut i fra lysning, eller evt. ikke gjennomført) | Familie: Oskar Albert Tobias Gundersen Røinås / Alida Marie Olsen (F2967)
|
| 37 | (Flå bygdebok utfgitt 2003 sier at det er kun bevist at Sigurd Bonde hadde 2 barn Guttorm og Torgunn dette er etter en nedtegnelse i 1634 av Ola Viggjersen Gaptjern, som er tippoldebarnet til Sigurd Bonde.) Sigurd Bonde har kanskje vært gift tre ganger. Det antydes at Sigurd's 1. kone er ei datter av Guttorm Rolvsen og Asgerda Aslachsen på Kirkeberg Haug på Øvre Eiker. Dette blir imidlertid tilbakevist som et konstruert ekteskap av andre. Guttorm Rolvsen var en adelsmann fra Telemark. Han var kongens hirdmann som var mektig og eide mye jordisk gods. Han giftet seg før juni i 1394 med Asgerda Aslaksdatter som var enke for 2. gang. Hun døde i 1435. Hun var søster til biskop Øystein i Oslo som var biskop fra 1386 til sin død i 1407. I Ruuds samlinger på statsarkivet kan vi lese meget om ætta som tilhørte Berg. Asgerdas far var Aslak Steinarsen fra odelsgården Skåne ved Frebergsviken Nykirke ved Horten. Guttorm Rolvsen kjøpte halve gården Eikje i Sigdal med seter, 3 markesbol nevnt i Diplom fra 1407. Guttorm og Asgerda ga imidlertid disse 3 markedsbol til Haug Kirke på Eiker for sine sjelers skyld. Det er også antydet at Sigurd Bonde har vært gift 2 gang med en ukjent dame. Det som med stor sikkerhet kan sies er at Unna Vebjørnsdatter var Sigurd's kone ved hans død. Stemmer det at han har vært gift tre ganger må hun være hans tredje kone. Det er vanskelig å si hvor mange barn Sigurd Bonde hadde, Knut Amundsen Gulsvik sier i sin bok om Gulsvikslektene at det er fem barn etter Sigurd Bonde. Hvem som er Guttorm og Torguns mor er noe usikkert. Det er noen kilder blitt skrevet at Unna Vebjørnsdatter er Deres mor, mens andre mener at hun var barneløs. Siden Guttorm overtok Gulsvik kan det vel slås fast med ganske stor sikkerhet at de er barn i hans første ekteskap. (om han har vært gift flere ganger?), De øvrige 3 (nr. 3, 4 og 5) er det etter min mening og det jeg kan tolke ut av det som står skrevet i de kilder jeg har oppgitt imidlertid større usikkerhet omkring hvem som er Deres mor selv om sannsynligheten er der for at Sigurd's andre kone er mor til Olav og Nub. Det virker sannsynlig at Sigurds første kone er Erlends mor. Spesiell notat: Resymé omkring Olav Sigurdsønn: Hvis jeg spekulerer litt i hvem som er moren til Olav Sigurdsønn så kan følgende sies: A: Stemmer det at Olav er Sigurds s nn ? B: Olav ble nemlig gift 2 gang med datter til Rolv Guttormsen C: Som antagelig er bror til Sigurds eventuelle kone og Olavs eventuelle mor ? D: Da er i så fall Olav og hans andre kone søskenbarn. Jeg vil imidlertid videre i beretningen gå ut fra at Sigurd hadde alle disse 5 barna. Sigurd Bonde er død på førsten av 1482 eller muligens tidligere. (Dipl. ref 3-D-963) er det inntatt et brev datert 7 februar 1482, der 8 menn vitner at de var på Gulsvik i Flå i Hallingdal "thorsdagen nest effter kyndeli dagen anno domino MCDLXXXII " (MCDLXXXII= 1482) og hørte på skiftet etter Sigurd Bonde mellom Vnna (Unna eller Anna) Vebjørnsdotter på den ene siden og Ketil, Geirmund og Bjørn Halvorssønner på den andre siden. Halvorssønnene ga Vnna "kvitt og fri" for alt det arveskifte de hadde hatt sammen både i løst og fast gods. Arvingenes navn er dog ikke nevnt og heller ikke hvilke gods som ble skiftet, men av senere uttrykte brev i Riksarkivet kan en skjønne at det må ha vært Gulsvik og muligens annet gods som ble skiftet. Halvordsønnene er antagelig som nevnt ovenfor sønner til Sigurds bror Halvard som hadde kjøpt en del av Ringnes i 1433. Sigurd Bondes tredje kone ovenfornevnte Unna Vebj rnsdatter er søster til Margarethe Vebjørnsdatter som var gift med Sigurd Eriksen Ringnes. Flere som har arbeidet med gards og ættesaga for Gulsvik har lurt mye på grunn av at både Sigurd og sønnen Guttorm har brukt Bonde eller Bunde som ættenavn og ikke Gulsvik som de normalt skulle benyttet. Om dette har lærer Jon Hvidsand fra Bø i Telemark gitt en utredning som jeg delvis gjengir her: Spesiell notat: Den gamle Norske adel, i vanlig mening av ordet hadde rot i eldgamle høvding og hersætter, et sterkt aristokrati som alt var i full blomst før riket ble samla under Hårfagreætta. Ordet Bonde er fra eldgammelt knyttet til mennesket som bor fast og lever av å drive jorda. Ved ætt og arv ble den Norske bonde adelsbonde, en riktig adelsmann av blod og jord. Sigurd Bonde må ha vært født litt ut på 1400 tallet. Bondenavnet hadde antagelig da mistet litt av sin adelsbetydning mot slutten av 1400 tallet, men det ser ut til at Sigurd var godt kjent under dette tilnavnet. Lang tidligere i et diplom av 13 desember 1346 (Dipl. ref 1-D-302) finner at også en annen mann i samme grenda og sannsynlig av samme ætt blir nevnt en Bård Bonde eller "Baard bonda a Roppom" støtter det tanken om at Gaulsvikætta har vært av adlig blod, kanskje til og med av gammel Norsk høyadel. Bård Bonde tok på seg å tjurebrenne Gaulsvik stavkirke, så han må ha bodd der samt eid jord i nærheten. En Gulbrander a Gaulsvik er nevnt i et tredje diplom av 1325 (Dipl. ref 10-D-021), men han har ikke tilnavnet Bonde. Dette betyr ingenting hverken fra eller til siden tilnavnet Bonde er det mulig at man har fått på grunn av gode personlige egenskaper. Diplomer Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Skifte var holdt paa Gulsvik efter Sigurd Bondes Död mellem Unna Vebjörnsdatter og hendes Medarvinger Brödrene Ketil, Germund og Björn Halvardssönner. Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglene vedhænge. Nummer: 936. Dato: 7 Februar 1482. Sted: Hallingdal | Gulsvik, Sigurd Bonde Bjørnsen (I1552)
|
| 38 | 1. januar 1532 "udsteder Christiern II adelsbrev for Olav Trulsson (Hummer)." Våpenet: En rød hummer med hvitt felt i skjoldet og to røde hummerklør ovenpå hjelmen.,elers får han frihet og frelse, skjold og hjelm for seg sine etterkommere En adelsslekt kan vanskelig tenkes uten jordegods, men av gode grunner må man forgjeves lete etter slekten Hummers odelsgods. Slekten var svensk, biskop Herman og Truls kantor tok som geistlige visstnok ikke arv i Sverige. Derfor kan man heller ikke vente at slekten Hummer skulle eie Jordegods der, og dens norske jordegods må bli kjøpegods som etter hvert odles i slekten. Kilder: Nils Aksel Horvei og DN XX nr. 782 og B.O. Stuve. | Hummer, Olav Trulsson (I1509)
|
| 39 | 1358 juni 29[Balleshol på Nes på Hemarka] Vitnebrev om jordsal, utf av På1 på Grefsum, Goden på Balleshol og Eirik bagge: Dei var same dagen på Balleshol på Nes. Der handtokst Harald på Lund på Nes og kona hans, Ingebjørg, med Gudbrand Tordsson og erklærte at dei hadde selt han 3 øyresbol i Tokstad på Forberg og fått heile betalinga. Besegla av utf. Orig (perg): NRA. Trykt: DN 111 nr 294. 1370 juni 24 Gjølstad i Ringsaker Vitnebrev om godsgaver utst av Gudbrand Tordsson, Tjostolv Olesson, Ivar Erlingsson og Andres Gudbrandsson: De overvar på Gjølstad i Lomherred i Ringsaker sogn samme dag at Torgrim Gudbrandsson og hans festekone Rønnaug Olesdatter med håndslag avtalte at Torgrim gav Rønnaug fem hefseldebol i Kinne (Tiornæ) på Brøttum i Ringsaker sogn [nå i Brøttum sogn], mens Rønnaug til gjengjeld gav fem hefseldebol i Gjølstad. Lengstlevende skulle ha full eiendomsrett til alt dette. Beseglet av utst. [Bakpå:] Brev om fem hefseldebol i Kinne (Tiærne) på Brøttum. Orig (perg): NRA. Trykt: DN IX nr 165. 1381 juli 22 Ingeberg [på Ringsaker] Vitnebrev om makeskifte utst av Tjostolv Olavsson, Narve Tordsson og Ogmund Toresson: De var samme dag på Ingeberg ved makeskifte mellom Gudbrand Tordsson og på den andre siden Harald Narvesson og hans kone Ingebjørg. Harald og hans kone avstod 13 øb jord i Tokstad på Ringsaker mot Gudbrands halvpart i nedre Bjørke i Forberg (Forberghi). Ekteparet vedgikk også at de hadde solgt Gudbrand 1/2 mb i ovennevnte Bjørke, og at de hadde fått full betaling. Beseglet av utst. Orig (perg): NRA. Trykt: DN 111 nr 434. | Tordsen, Gudbrand (I1139)
|
| 40 | 21.10.1931; Dømt for "løsgjengeri", fengsel i 30 dager. Grimstad Adressetidende, torsdag 22. oktober 1931 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19311022_76_122_1 | Røinås, Oskar Albert Tobias Gundersen (I6518)
|
| 41 | 214142 1912 233 4 1 22.11.1912 24.11.1912 Svend Hans Bernhard Bjervig Henriks. g stuerarb. m 17.01.1878 Glemminge New York 40 Kjerschow United States 239 tj. p. utv.till. att. | Bjerring, Sven Hans Bernhard (I3684)
|
| 42 | 219332 1913 103 13 1 16.04.1913 18.04.1913 Albert Marentius Sundt ug mek.arb. m 26.08.89 Fr.stad Massachuset 80 Kjerschow Oscar II Prp tj. p. utv. till. av Kra. K. | Sundt, Albert Marentius Gustavsen (I1278)
|
| 43 | 231408 1915 180 22 1 24.09.1915 26.09.1915 Elvine Fredrikke Bjerring g (fabr.arb.) k 26.04.1883 Glemminge New Jork 100 Henriksen Bergensfjord 376 2 pers. til manden 231409 1915 180 23 24.09.1915 26.09.1915 Gustav Adolf Bjerring ug b m 26.03.1914 Glemminge New Jork Henriksen Bergensfjord | Sundt, Elvine Fredrikke Gustavsdatter (I3652)
|
| 44 | 6/1 i ministerialbok, 6/2 i klokkerbok. | Johannesdatter, Karen Marie (I7315)
|
| 45 | 9 mnd gammel | Lindrup, Cornelius Davidsen (I1323)
|
| 46 | Adlet 18.aug.1444. Kaller seg også Hans Hintzon. 1444 fik han i Kalmar brev på Frihed og Frelse med Skjold og Hjelm og beseglede 1451 et brev til vitterlighed, hvor han fører adeligt våbenmærke og står foran væbneren Hinse Brun. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=311&LSalle | Mule, Hans (I1069)
|
| 47 | Adoptert av Hjalmar og Lovise Halvorsen | Antonsen, Bergliot Ruth (I3440)
|
| 48 | Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug." Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6095&tree=1 | Falch, Adrian Jacobsen (I891)
|
| 49 | Albert Gudbrandsen (f. 1896) var sist i 1930-årene gårdskar på Storøya. Da fortalte han om trange kår i husmannsstua på Sundøya under oppveksten. Barna gikk ofte sultne, men de visste råd. De fanget kime i strandkanten, som de kokte i en blikkboks over en liten varme, før de ble fortært - i hel og urensket tilstand.* * Fortalt av Kjeld Nørgaard (september 2001). Kilde: Hole bygdebok - Bind I | Jørgensen, Albert (I3446)
|
| 50 | Aleksander ble skamfert med øks av naboen Per Eriksøn i 1764. | Jonassen, Aleksander (I2470)
|