| Notater |
- Som katolsk geistlig skulle her Truels leve i ugift stand. Ved
reformasjonens inførelse her i 1537 var han for gammel til å
gifte seg. Katolske geistlige i Norge hadde imidlertid ofte
såkalte focaria (følgekoner eller nøkkelpiker), Cølibat for prester
var i Norge påbudt siden året 1237, men aldri strikte overholdt.
Mange norske prester levde i ekteskap helt til reformasjonen,
og et slikt samliv var til og med instituert med troskapsløfte og
gaver i overvær av slektninger som ved inngåelse av ekteskap
på borgelig vis.
Hr. Trugels Olafson må være ham som er omtalt som Trulls Pytting.
Det blir nevnt at han hadde dattera Kristine Truelsdatter g.m.
Per Nilsson og at de igjen hadde barna; Truls, Jacob og Anne.
Oluf Truelsen var etter all sannsynlig et barn av et
illegemtimt forhold. Dersom deres far tilhørte en våbenførende
slekt, fikk de heller ikke lov å bruke slektens våpen eller slekts-
merke. Det må være disse forhold som gjør det ønskelig for
hr. Truels sønn i 1532 å erverve seg adelsbrev og han fikk et
nytt slektsmerke (HUMMER).
Hr. Truels cantor er omtalt i innledningen til Hamarkrøniken,
ellers er han nevnt i flere diplom.
Kilder: Sogneprest B.O. Stuve.
|
Ca 1460 - 1554 (~ 94 år)
