| Notater |
- Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene.
|
765 - 825 (60 år)
d. Ja, ukjent dato