Notater
Treff 501 til 550 av 667
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 501 | På gården Kulstasøen i Vefsn | Bech, Andreas Christian (I310)
|
| 502 | På høsttinget den 7. november 1690, er det oppe en sak som viser at Jacob har bodd en tid på Lund i Alstahaug før han giftet seg og flyttet til Sæteren i Hemnes. "Jacob Adriansen af Lund, og nu boende paa Sætter i Ranens fierding var indstevned for lejermaal beganget med Maren Larsdatter Lund, disse begge møtte, Jacob bekiente at have haft omgiengelse med hende, men iche vil være fader til barnet. Tøsen derimod bekiendte først at hund iche allermindste hafvde sammengiengelse med hand den tid hun undfangede dette barn, men endog mange ganger før den tid, og efter som at der skal fattis paa dend tid nogle uger, vil derfor Jacob iche tilstaa at være fader til barnet". Til tross for at han nektet farskapet, ble Jacob dømt til "at være barnefader til barnet, samt bøde sine bøder efter loven 24 lod sølf samt hafve omsorg for barnets opfostring, og hun at bøde 12 lod sølf." Den 13. juli 1705 var Jacob stevnet av sin slektning, godseieren Jacob Petersøn Falch på Tjøtta. Godseieren hevdet at Jacob hadde solgt ham en udugelig båt. Jacob møtte ikke opp, og ble pålagt å møte til neste ting. Jacob Adriansøn Falch ble "gravfæsted" samtidig med sin kone, og skiftet ble holdt under ett. Boet var verd 384 daler. Det inneholdt bl.a. følgende bøker: en Bibel, Povel Andersøns Postil, Tanche Tøyelen, en ny og en gammel Psalmebog, en bog kaldet laas for Munden og Tøme paa Tunge, Chatecisme Sanger og Aandelig Kiælde. Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I5096&tree=1 | Falch, Jacob Adriansen (I889)
|
| 503 | På Ormen Lange | Haraldsdatter, Tyre (I2094)
|
| 504 | På Sundøya bodde i 1900 gårdsarbeider Jørgen Gudbrandsen (f. 1858) og hans hustru Anne Mathilde Johannesdatter (f. 1868). Han var husmannssønn fra Dal østre under Ullern på Røyse, mens hun var fra plassen Borgentangen under Borgen. De drev med kaffesalg og opprettholdt Sundøya som «hvilestelle». Av husdyr hadde de bare geiter, og de bodde der med sine seks barn: Gudbrand, Jens, Johan, Martin, Albert og Anne Marie. De fikk seinere ytterligere fire barn: David, Marta, Annette og Tordis, og flyttet siden til Rønningen under By (i Borgenmoen). Kilde: Hole bygdebok - Bind I | Gulbrandsen, Jørgen (I1434)
|
| 505 | På tinget den 18. november 1712 var Peder i tottene på foged Giert Lange. På denne tiden hadde kongen i København skrevet ut alle mulige slags skatter, for å finansiere sin krigføring. Peder mente at han hadde tilgode 7 riksdaler 2 mark og 4 skilling i rytterskatt, og ville ikke betale noe som ble kalt for dagskatt, før han fikk tilbake det han mente å ha tilgode. Fogden mente at dette "kunde ansees som et farligt exempel til ulydighed mod Kongens høye befalinger for gemeene almue". | Christophersen, Peder (I2320)
|
| 506 | På tinget den 7. juli 1728 ser vi at Anders Anderssøn "Berget eller Langfieldet" hadde stevnet "Jon lap" fordi "hand haver lavet at sætte ild paa hans gaard og brende af". Det hele hadde begynt den 15. oktober året før, da Anders mente at han var blitt bestjålet, og han mistenkte en "Jon lap". Han fikk folk med seg for å ransake hos Jon Anderssøn på Asphaugen (dette var ikke samme person som Jon lap, men han var også same). Der fikk han, av en kvinne, utlevert en mark, som han mente var fra tyvegodset. Jon lap skulle ha levert det fra seg på Asphaugen, og så dratt videre til sin gamme (eller "kotte" som det sto i 1728). Andres betalte Jon en riksdaler for at han skulle føre ham til Jon lap. Da de kom fram til lappen, kom han ut "berrføtet". Først tok Jon Anderssøn Asphaugen strupetak på ham, men Anders Anderssøn kom imellom og sa: "I taler for lenge", og han fortsatte med å si til lappen: "Du var hos mig i nat, og har giort mig en stor skade, du har taget bort ald min ejendom og mine barn-penger". Til dette svarte Jon lap: "Stacher Anders Berg, du komer med din riigdom, og vil giøre mig til en tyv". Anders ropte til de andre mennene at de måtte gi ham et tau, for å binde Jon. Da sa Jon: "Ieg har selv reb". Jon ble så bundet med sitt eget tau. Det var etterhvert blitt sent, og folkene tok kveld. Anders overnattet hos en annen same, nemlig Ole Jonsøn. Om morgenen dro Anders igjen til Asphaugen. Han hadde mistanke om at tyven hadde delt mye mer av byttet med folkene på Asphaugen. Da han traff igjen Jon Anderssøn forlangte han å få tilbake pengene, og han fikk faktist 3½ riksdaler a Jon! De var altså flere som delte på pengene. Rettssaken viste etter hvert at dette var noe mere enn et vanlig tyveri. Jon lap hadde tidligere ment at han hadde krav på 8 riksdaler hos Anders, og da Anders ikke ville ut med pengene frivillig, så hadde Jon tatt saken i egne hender. Til tross for dette så gav ikke Anders seg. Han fikk med seg en kar, og dro til Asphaugen igjen åtte dager etter. Han talte igjen med Jon Anderssøn. Jon lovet at Anders iallfall skulle få igjen den daleren han hadde betalt for å få oppsport Jon lap. Han kom med en riksdaler i småpenger, men de ville ikke Anders ha. Han sa: "Dette er iche de penger, som er borte for mig". Neivel, sa Jon Anderssøn, og kom med nye penger til Anders, men han ville ikke ha disse heller. Så gikk Jon og hentet en riksdaler i markmynter. Da sa Anders: "saadanne penger har ieg mistet". Anders spurte så Jon om han ikke hadde fått noen sølvdaler hos Jon lap. Jon Anderssøn gikk og hentet en specie daler, og viste fram. Anders sa da: "denne er en av de ieg har mistet". Sa dro Anders og følgesvennen bort fra Asphaugen. Jon Anderssøn protesterte, da de tok med seg pengene. Etter en stund satte Jon etter dem, og truet med at han kom til å hoppe i elva, hvis de ikke kom med ham tilbake hjem. De turte ikke annet enn å bli med. De ble sittende en stund inne i stuen, og da dukket selveste Jon lap opp. Jon Anderssøn sa da til Jon: "See nu hvilchen fortred du har ført mig paa, og sig nu hvor mange penger ieg har bekommit hos dig?" Jon lap svarte: "Sig du selv hvor mange du har faaet fra mig". Jon lap kom da selv med en pung penger og viste fram. Anders talte dem opp, og sa at dett var hans penger. Han reiste så ifra Asphaugen igjen, med løfte fra Jon lap og Jon Anderssøn om at de skulle komme hjem til seg den neste søndagen med de resterende pengene. Jon forklarte seg i retten om truslene, som rettssaken egentlig dreide seg om. Han sa at han ikke hadde ment dem så bokstavelig. Han sa at han hadde sagt at hvis han ikke fikk de pengene som ha skulle ha hos Anders, "da skal Anders Bergets fiæl brende". Andre vitner forklarte at de hadde hørt ham si: "faar ieg ingen anden ret, skal ieg brende op ald hans huus, og alt i hob". Almuen forklarte dessuten på dette tinget at Jon lap hadde rykte på seg for å være en tyv, så han hadde vel ikke så stor mulighet for å få en rettferdig dom? Flere vitner skulle avhøres på neste ting, og saken ble utsatt til da. Neste ting kom, og vitnene forklarte det samme om Jons beskyldninger mo Anders. Saken igjen utsatt. Den 29. april 1729 fortsatte avhørene. Det ble da bestemt at saken skulle tas opp til doms. Dommen falt den 4. juli 1729. Jon lap skulle "kagestryges og brendes med tyvs merche i sin pande, og til nærmeste fæstning forskiches til arbeide sin livs tid". De pengene som Anders ennå ikke hadde fått tilbake, skulle tas av Jons midler. Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I8254&tree=1 | Andersen, Anders (I2268)
|
| 507 | Randi og Ole var de første selveier til hele gården Lilleheier, det ble de i 1695 | Familie: Ole Sørensen / Randi Joensdatter (F1646)
|
| 508 | Reiser over til 2 brødre | Olsdatter, Gunhild (I7152)
|
| 509 | Reiser over til 2 brødre | Olsen, Mikael (I7153)
|
| 510 | Reiser til sin far. | Sundberg, Irene Jensdatter (I6934)
|
| 511 | Reiser til sin mann. | Bernhardsdatter, Hanna Tomine (I2287)
|
| 512 | Reist paa Søen d. 8. Mai, ikke set siden | Olsen, Johan Olaves (I7322)
|
| 513 | Reiste til Amerika. | Olsen, Johan (I2868)
|
| 514 | Returnerte til Lillehammer fra North Dakota, USA. | Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
|
| 515 | Ridefoegd i Bollerup i Skaane. Han var forvalter på Bollerup gods. | Hals, Jens Andersen (I1739)
|
| 516 | Ryddet Tørberget, Trysil. | Kuosmainen, Anders Olsen (I1767)
|
| 517 | Rørosbanen og Sæterdalsbanen. | Madsen, Anders (I4968)
|
| 518 | Røstad ble både drevet som gård og som Røstad offentlige aandsvakeskole. De som arbeidet på skolen/gården bodde i en drengestubygning/internat. Kilde: http://www.geni.com/people/Ole-Johnsen/6000000011671235805 | Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
|
| 519 | Røstad ble både drevet som gård og som Røstad offentlige aandsvakeskole. De som arbeidet på skolen/gården bodde i en drengestubygning/internat. Kilde: http://www.geni.com/people/Ole-Johnsen/6000000011671235805 | Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
|
| 520 | Røstad offentlige aandsvakeskoles husholdning | Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
|
| 521 | Røstad offentlige aandsvakeskoles husholdning | Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
|
| 522 | Rådmann i Ystad. | Hals, Anders Jensen (I3118)
|
| 523 | Saman med Anders Fredriksen Bræe og Hans Knutsen Brævangen gjekk han gjennom isen og drukna den 10. april dette året. | Myrum, Ola Johannesson (I3474)
|
| 524 | Selveier på Odden fra 10/12 1807. | Embretsen, Hans (I1821)
|
| 525 | Selvmord ved henging | Larson, August (I7859)
|
| 526 | Sersjant og gårdbruker. Han overtok "Terninga". Han var gift to ganger og hadde 8 barn. Av dem ble to kapteiner og en sersjant og tømmermerker. Vi finner familien igjen i Storberget, Grindalen, Sandbakken, Strandhagen, Velt-Grindalen og Pl. | Glad, Størk Povlsen (I1715)
|
| 527 | Sersjant ved skiløperkompaniet, og bygselsmann på Terningen gård ved Terningskansen. | Glad, Povl Størksen (I1725)
|
| 528 | Sigurd Munn, 1134-55, sønn utenfor ekteskap av Harald Gille. Ved Haralds død 1136 ble Sigurd sammen med broren Inge utropt til konge. Sammen med den eldre bror Øystein (konge 1142) søkte Sigurd å avsette kong Inge, men ble drept i Bergen 10. juni 1155. Flere senere kongsemner, bl.a. Sverre, utgav seg for hans sønner. | Munn, Sigurd II Haraldsen (I459)
|
| 529 | Sigurd Syr («svin»), død ca. 1018, småkonge på Ringerike, stefar til Olav Haraldsson, far til Harald Hardråde. | Syr, Sigurd Halvdansson (I465)
|
| 530 | Skaktavl, gammel norsk adelsslekt. Navnet skriver seg fra slektens våpen, som viser en skråbjelke rutet som et sjakkbrett. Slektsvåpenet var i bruk allerede 1388, men noen slektssammenheng lar seg ikke påvise før fra 1547. Den første evangeliske prest på Toten, Torbern (el. Torbjørn) Olssøn Skaktavl (død 1577), arvet gjennom sitt ekteskap med Rønnaug Mogensdatter Handingmand gården Nordvi i Stange. Deres sønner var Torbern Torbernssøn Skaktavl (død før 1594) til Nordvi og Christen Torbernssøn Skaktavl (død 1602) til Ulven i Ringsaker. Torbern Torbernssøn d.y. ble gift med Inger Jørgensdatter Valravn, og deres sønn Torbern Torbernssøn Skaktavl (ca. 1590-1635), lagmann på Opplandene, fikk stadfestelse på sitt adelskap 1622 og igjen 1632. Han overtok Nordvigodset og kom også i besittelse av Ulven og Skappel i Ringsaker. Slekten døde ut før 1718. http://www.snl.no/Skaktavl | Skaktavl, Bjørn Halvorson (I1526)
|
| 531 | Skarlagensfeber | Martinsen, Otto (I292)
|
| 532 | Skarlagensfeber | Martinsen, Martin (I293)
|
| 533 | Skarvangsole (?) ble født i 1140. Navn ukjent. Ivar tok henne fra eidendommen Skarvang og gjorde henne til sin kone. Da han var i Bergen med sine hærmenn for å feire kroningen av kong Magnus Erikson, kom Ridder Erling på Kvinden i Valdres til Sandbu, der han satte fyr på bygningene og tok Skaarvangsole med seg. For å komme unna hoppa han over Sjoa ved Ridderspranget og kom seg derfor unna, da ingen turde å følge etter. Dette skjedde i månedskiftet september/oktober i 1163.. | Skarvangsole (I2022)
|
| 534 | Slag | Jørgensen, Gulbrand (I4947)
|
| 535 | Slag | Andreassen, Peder (I5954)
|
| 536 | Slaaet ihjel af en Planke paa Sagen. | Hansen, Ole (I3671)
|
| 537 | Solveig er av Haanshusslekten. | Hagen, Solveig (I4074)
|
| 538 | Som katolsk geistlig skulle her Truels leve i ugift stand. Ved reformasjonens inførelse her i 1537 var han for gammel til å gifte seg. Katolske geistlige i Norge hadde imidlertid ofte såkalte focaria (følgekoner eller nøkkelpiker), Cølibat for prester var i Norge påbudt siden året 1237, men aldri strikte overholdt. Mange norske prester levde i ekteskap helt til reformasjonen, og et slikt samliv var til og med instituert med troskapsløfte og gaver i overvær av slektninger som ved inngåelse av ekteskap på borgelig vis. Hr. Trugels Olafson må være ham som er omtalt som Trulls Pytting. Det blir nevnt at han hadde dattera Kristine Truelsdatter g.m. Per Nilsson og at de igjen hadde barna; Truls, Jacob og Anne. Oluf Truelsen var etter all sannsynlig et barn av et illegemtimt forhold. Dersom deres far tilhørte en våbenførende slekt, fikk de heller ikke lov å bruke slektens våpen eller slekts- merke. Det må være disse forhold som gjør det ønskelig for hr. Truels sønn i 1532 å erverve seg adelsbrev og han fikk et nytt slektsmerke (HUMMER). Hr. Truels cantor er omtalt i innledningen til Hamarkrøniken, ellers er han nevnt i flere diplom. Kilder: Sogneprest B.O. Stuve. | Pytting, Truls Olufsen (I1521)
|
| 539 | Somdalen (Summedal, Somedal) i Ådalen, som idag består av de fire hovedgårdene Nordre, Østre, Søndre og Midtre Somdalen, er en meget gammel gård fra kanskje lenge før Svartedauen. Etter dens herjinger ble gården liggende øde i lang tid. Samsjøen, i gamle dokumenter også kalt "Some vatn", har nok gitt både elven Somma og gården sine navn. Vi vet navnet på eiere både på 1400 og 1500 tallet, selv om gården ikke var i bruk. Gården, eller deler av gården (og skogen) skiftet eiere flere ganger. Skjøtene som er nedskrevet i "Diplomatarium Norvegicum" lyder slik: 1. DN II s. 618, datert Kragstad 9. mars 1458: Erik Torgilsson og Torkel Halvordson som var lagrettesmenn på Ringerike bevitnet at Ellingr Omunderson solgte 3 øresbol i Somedal i Ardalenom i Nørdrofs kirkesokn a Ringerike til Havorde Torgilsoyne. 2. DN II s. 628, datert Vang på Jevnaker 9. september 1461: Tore Ellingsson, lagrettesmann, bevitner at Asbjørn Bjørnsen solgte 1/2 markabol i Somedall i ytre Ardalenom i Strandsfiordogh i Nørdrofs kirkesokn til Stafan Guttormsson på Jevnaker. (1/2 markabol = 4 øresbol). Bevart segl på de to skjøtene: Kaptein Munthe. 3. DN IX s. 337-338, datert Tandberg (a Tonbergh) 11. mars 1473: Hans Hermanson og Erik Torgylsson, lagrettesmenn, bevitner at Klemet Einerson solgte til Halvord Torgylsson 2 øresbol i Somadall og halve Somevatn i ytre Ardalenom i Strandefiorde i Nørdrofs sokn. I 1528 ble Samsjøen skattlagt med 4 skilling i landskyld til kongen. Omkring 1560 heter det fra DN XIII, s. 831-832: Somedal ligger i Aardalen paa Ringerike. Søen heyter Samsø oc er helten i søen regis (d.v.s. at Samsjøen var halvt krongods, halvt privateid). Eiere av Somdalen 1560-1570 var tre bønder på Hadeland: Evind Vello, Torger Frammestad og Iver Sagen. I 1624 dukker det opp en eier av Somdalen. Han heter Per Folum. Navnet Per og Peder går nå stadig igjen i jordebøker og skattelister de neste 30 årene. Antagelig dreier det seg om samme person (Follum var på denne tiden kirkegods. Oppsitteren eller leilendingen på Follum kunne godt være eier av annet gods. Det fantes det flere eksempler på). Nevnte Per Folum har nok helst brukt Somdalen som seter. Først i 1641 er Somdalen nevnt som rydningsplass. Tre år etter lå gården igjen øde. I 1648 var den igjen rydningsplass, og før 1660 er gården blitt ødegård. Da har den kommet i skattemanntallene, med en landskyld på 5 lpd. Per Folum var eier og bruker, nevnt siste gang i 1655. I 1660 var Somdalen brukt under Semmen. Den første rydding av gården har nok Per Folum selv stått for, sammen med svigersønnene Lars Syversen I og Rolf Heen, Semmen. Begge de sistnevnte skrev seg etterhvert for Somdalen, og brukte gården sammen før den fysisk ble delt i en Nordre og en Søndre del kanskje allerede like etter 1660. At slektskapet var som vi tror, bygger dessuten på at Per Folums dattersønn Lars Larsen i 1713 sa at Somdalen var hans bestefars odelsgods. Kilde: Elsrud, www.slekt.elsrud.com | Haraldsen, Peder (I3349)
|
| 540 | Source Medium: Church Record | Kilde (S9)
|
| 541 | Source Medium: Internet | Kilde (S1)
|
| 542 | Source Medium: Internet | Kilde (S2)
|
| 543 | Source Medium: Internet | Kilde (S3)
|
| 544 | Source Medium: Internet | Kilde (S4)
|
| 545 | Source Medium: Internet | Kilde (S5)
|
| 546 | Source Medium: Internet | Kilde (S6)
|
| 547 | Source Medium: Internet | Kilde (S7)
|
| 548 | Source Medium: Internet | Kilde (S10)
|
| 549 | Source: findagrave.com Birth: 1909 Death: 2000 Daughter of Ole & Clara. Family links: Spouse: Raymond Rowley (1907 - 1967) Children: Burnell C Rowley (1930 - 2009)* Harlow W Rowley (1940 - 2014)* *Calculated relationship Burial: Union Grove Cemetery Darlington Lafayette County Wisconsin, USA | Ostby, Charlotte Ovidia (I4817)
|
| 550 | Source: findagrave.com Birth: Aug. 19, 1917 Minnesota, USA Death: Mar. 9, 2010 Salem Marion County Oregon, USA JAMES IVERSON Aug. 19, 1917 - Mar. 9, 2010 SALEM - Services will be at 2 p.m., Saturday, March 13, 2010 at Howell-Edwards-Doerksen. Interment will be at Floral Hills Cemetery in Lynnwood, Wash. Arrangements by Howell-Edwards-Doerksen with Rigdon-Ransom Funeral Directors. Published in StatesmanJournal on March 11, 2010 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - JAMES IVERSON Aug. 19, 1917 - Mar. 9, 2010 SALEM - James Iverson, 92, passed away on Tuesday, March 9, 2010, at Clare Bridge Memory Care in Salem, Ore. He died in his sleep of complications from a recent broken hip and stroke. Born at home in a farmhouse near Bagley, Minn. on August 19, 1917, James was the fourth youngest of 12 children. He lived in Bagley until he volunteered for the army shortly after Pearl Harbor. He served in World War II in the Pacific Theater. When he returned to Bagley after the war, he met and later married MARJORIE TURNER. They soon moved to the Seattle, Wash. area where both of their boys were born and raised. James worked in construction as a large crane operator and was a member of the International Union of Operating Engineers Local 302 for sixty-two years. After James retired, he and Marjorie moved to Plain, Wash., then to Arizona City, Ariz. and finally to Salem, Ore. James is preceded in death by all four of his brothers and five of his sisters; as well as his youngest son, Bob. He is survived by his wife, Marjorie; his two sisters, Eva Braaten and Lenora Rutledge; his son, Jim Iverson; 5 grandchildren, Justin, Chris, Tessa, Jerry and Trevor; and 7 great-grandchildren. A funeral service will be held at 2 p.m. on Saturday, March 13 at the Chapel of the Gardens (Howell-Edwards-Doerksen Funeral Home), 1350 Commercial Street SE, Salem. Interment will be at 3 p.m., Monday, March 15 at Floral Hills Cemetery, 409 Filbert Road, Lynwood, Wash. Arrangements by Howell-Edwards-Doerksen with Rigdon-Ransom Funeral Directors. Published in StatesmanJournal on March 12, 2010 Family links: Spouse: Marjorie Louise Turner Iverson (1922 - 2010)* *Calculated relationship Burial: Floral Hills Cemetery and Funeral Home Lynnwood Snohomish County Washington, USA Plot: Heather Garden | Iverson, James (I4801)
|