Notater
Treff 451 til 500 av 649
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 451 | Navn Josefine Marie Lorentzen Født dato 2401 1862 Død dato 0402 1936 Begravet dato 1102 1936 Felt 19 Rad 04 Gravnr 16 Gravplass Østre Fredrikstad gravlund Fylke/Kommune Østfold/Fredrikstad Kirkesogn Østre Fredrikstad Prestegjeld Prosti Fredrikstad Domprosti Bispedømme Borg | Sundt, Josefine Marie (I9)
|
| 452 | Navn Ole Petter Lorentzen Født dato 2106 1867 Død dato 1806 1949 Begravet dato 2306 1949 Felt 19 Rad 04 Gravnr 15 Gravplass Østre Fredrikstad gravlund Fylke/Kommune Østfold/Fredrikstad Kirkesogn Østre Fredrikstad Prestegjeld Prosti Fredrikstad Domprosti Bispedømme Borg | Lorentzen, Ole Petter (I8)
|
| 453 | Navn endret fra Marie til Sofie ved dåpen (jfr. fødselsregister) | Martinsen, Sofie (I5223)
|
| 454 | Navn endret fra Sigurd til Jakob ved dåpen (jfr. fødselsregister) | Martinsen, Jacob (I5218)
|
| 455 | Nevnt som utflyttet fra Finland i 1598 i finske nasjonalarkivets fogde- og lenregnskap. | Himainen, Henrik Henriksson (I1762)
|
| 456 | Norddal, Sunnmøre? http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036912001099 | Larsen, Ole Severin (I4955)
|
| 457 | Notater: Anno 1534 er min Farfader Christoffer Schøller fød til Verden. Anno 1547 satte hans Fader Iver Schøller hannem til en Borgemester udi Kiil ved Navn Christianus Griip, hannem tiente han trei Aar, saa reyste bem^te^ Borgemester med en Tyrcken Stat til Celle udi Landt Lüneberg, huor han var med hannem og vaar der udi Selskab 10 riidende og 4 stattelige Heste for vognen, som denne Stat fremførde, huor samme Borgemester han døde, ellers skulde samme penger bleven førte til Halberstat, der annammede Hertzogen af Lüneburgs Cantzler Baltzer Clemner bem^te^ penger af dennem og førte dennem til Halberstat; den Tid den fromme Mand fornam intet liv at forvente, da skickede han Bud til Hr. Cantzler Balthasar Klemner og Hr. Evert Møller, som siden blef Borgemester udi Hamburg, hos hannem bestilte han hannem udi tjeneste til hans Fader Hr. Evert Møller Høvidsmand paa Ritzen Byttel udi Landt Holstein, der var han et Aar, siiden blef han forskreven til sin Føde Bye Kiil og blef der strax Slotsskriverens Tjenere ved Nafn Johannes Skomager, huor han tiente tuende Aar, siiden kom han til Gram til Erlig og Velb. Mand Detleff von Bockwalt, huor han hans Velbhd tiente udi 11 Aars Tiid. Han overgik en uløckelig ildebrand i Ribe, huor han mistede 16 gaarde foruden mange andre midler, hans børn blefe derover adsprete og til Throndhiem kom trende af hans Sønner. Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal. Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre. [Eiler Schøller (1628-1705)]. Terpager siger (Ripæ cimbr. S. 640), at han var Slotsskriver paa Riberhus, dog har afd. Overlærer Kinch i sine Undersøgelser af Ribe Historie aldrig funden ham nævnt saaledes; naar Lengnick kalder ham Amtsskriver er dette galt, da denne Stilling først forekommer efter 1660. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle | Schøller, Christopher Iversen (I1003)
|
| 458 | Notater: Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal. Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle | Hansdatter, Karen (I1005)
|
| 459 | Notater: Efter å ha frekventert Odense skole kom den unge Jacob Wolf i 1572 i Ribe Kathedralskole, lot sig herfra, ikke usannsynlig gjennem sin farbror [Jacob i Slesvig by], engagere først som domesticus og ganske kort efter som anamuensis hos general-superintendenten dr. Paul Eitzen i Slesvig by. Denne tjeneste har neppe strukket sig over et års tid, idet han vel har tatt en siste avpusning på sine studier innen han i den gjengse alder av 20 til 21 år blev dimittert fra Ribe skole til Universitetet i København. Her kom han i høi gunst hos universitetets patron, den mektige kansler Nils Kaas, som i 1577 tok ham i sitt hus og siden ikke tapte ham av syne. Wolf har formentlig gjort skoletjeneste i Odense innen han i 1581 tok den laveste akademiske grad, baccalaurgraden, og i 1583 overraskedes han ved uten ansøkning å se sig bestallet som rektor i Ringsted. Det var kansleren som stod bak. I febr. 1584 befordredes han til rektor ved Kathedralskolen i Oslo, overtok dette embede på sin trolovelsesdag 27. aug. s.å., og 4. oktbr. næstefter fikk han geistlig innvielse av sin tilkommende værfar, biskop Jens Nilssen. For å hjelpe på levemåten fikk han ved kongebrev av 29.febr. 1584 tilsagn om det første ledige kannikedømme i Oslo Domkirke, men opnådde først 31. aug. 1587 brev på en beskjeden præbende i Viken, Thingvolds præbende av Domkirkens gods, og efter kongeskiftet blev 14. juni 1589 det tidligere kongebrev av 1584 fornyet, hvorefter han tillike fikk Hofs præbende av Mariakirkens gods.2 I Oslo tilhørte Wolf humanistkretsen, som samledes om biskop Jens Nilssen, og han må såvel i denne som i sin lærervirksomhet ha vunnet anseelse, siden biskopen tilegnet ham sitt i 1586 utgitte dikt Idyllion de cordis hvmani pressvra et anxietate etc. og der kaller ham «humanissimus vir, doctrina pariter et virtutibus eximie decoratus, scholæ Asloensis in Noruegia rector fidelissimus, suus gener et amicus charissimus». Midt i mars 1594 reiste Wolf til København, hvor han tok magistergraden 7. mai og nok har besøkt sin velynder kansler Nils Kaas [død 29. juni 1594], for 20. mai næstefter blev han på dennes forestilling befordret til lector theologiæ ved gymnasiet i Odense og prest i det lektoratet annekterte Aasum pastorat. Sin senere levetid tilbragte mag. Wolf i denne sin fødeby, blev i 1602 prost i Odense by og herred, og fikk ved oprettelsen av det nye gymnasium i 1623 bestalling som professor i theologi og hebraisk. Fra et ophold i København reiste han syk hjem og døde 31. mars 1635 på veien mellem Slagelse og Korsør, 81½ gammel. Da mag. Wolf 8. juli 1594 forlot Oslo for å tiltre rektoratet i Odense og det dermed forbundne sogneprestembede i Aasum hadde han ifl. biskop Jens Nilssøns Visitatsberetninger s.566 sin familie med, og den bestod da av hustru og 3 barn, Jacob, Magdalene og Anna, som alle ankom til Odense den følgende 27. juli. Der må således i Odense være født ennu en datter. I St. Knuds kirke i Odense blev der efter hans død i 1635 lagt en gravsten med inskripsjon over hans hvilested. Stenen blev sammen med en mengde lignende fjernet fra kirken allerede i 1740'årene og er forsvunnet, men heldigvis blev itide en tegning tatt ved professor Jacob Bircherods foranstaltning og stukket i kobber. Stenen har billeder av mag. Wolf og hans 2 første hustruer, Anna Jensdatter og Maren Iversdatter, alle med dødsdatum, aldersår samt hustruenes foreldres navn. Det er således en meget verdifull inskripsjon. Men den byr på en besynderlighet. Da mag. Wolf døde i 1635, efterlot han nemlig sin 4. hustru som enke; følgelig var ikke bare 2, men 3 hustruer døde før ham, og denne 3. hustru er ikke medtatt på stenen. Forklaringen ligger vel likefrem deri at hun har hatt sin gravplass andetsteds i kirken. Da det i mag. Wolfs dødsbo registrertes et kontrafei av ham,har dette formentlig ligget til grunn for hans billede på gravstenen. Gift (1) 3. jan.1585, Oslo Gift (2) 23 aug. 1601, Odense? Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle | Wolf, Jacob Jacobsen (I1010)
|
| 460 | Notater: Ifølge gravstenen over mag. Wolf og hans 2 første hustruer, Anna Jensdatter og Maren Iversdatter, døde Maren 3. jan. 1605 i Odense, 26 år gammel. Marens far Iver Bertelsen var sønn av en fisker i Middelfart, og på grunn av denne omstendighet har Wiberg gitt Maren dette bynavn som tilnavn. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle | Iversdatter, Maren (I1011)
|
| 461 | Notater: Stamfaren Iver Schøller levde på 1500-tallet og var sannsynligvis fra Mähren i Czechlovakia. Han flyttet siden til Kiel, hvor han døde. Hans våpenskjold var et rødt kors på sølv bunn. Hjelmen hadde også et rødt kors. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle | Schøller, Iver (I1004)
|
| 462 | Også oppgitt som 30 Jul 1850. | Pedersdatter, Ingeborg (I170)
|
| 463 | Olav 3 Kyrre, ble konge 1066 sammen med. broren Magnus, enekonge fra 1069. Tilnavnet betyr «den fredelige». I hans regjeringstid opplevde landet rik konomisk fremgang. | Kyrre, Olav Haraldsson (I462)
|
| 464 | Ole Jensens gård i Vaterlands Tverrgate (senere Rødfyllgata). Beskrevet ved dåpen til hans nevø. | Familie: John Arnt Arnesen / Kirstie Madsdatter (F3431)
|
| 465 | Oluf Trulsson på Håberg, Flo sogn, Skaraborgs len i Sverige, gift med Ingrid Toresdatter Pytting. Nevnte Oluf på Håberg er en bror av biskop i Hamar, biskop Herman Truelsson f. ca. 1440, immatrikulert i Rostock i 1473 opg sies da å være "de Asloensis dioces". d.v.s. fra Oslo bispedømme. Da en ikke i Norge kan påvise noe gods som har tilhørt biskop Herman eller hans foreldre, kan dette forklares ved at de invandret til Norge fra Vestergøtland. Hvorvidt familien hadde gods i Sverige vites ikke, da en har for sparsomme opplysninger om de unner førnevnte foreldre Truels m. hustru Ragnilla som også må være biskoppens foreldre. Hans våpen finnes på en gravsten ved Vang kirke. Våbnet er tverrdelt i øverste felt en knute eller et slynget snøre, i nederste felt et skjell (mussla på svensk). Kilder: Sogneprest B.O. Stuve. | Håberg, Oluf Trulsen (I1528)
|
| 466 | Omkom på sjøen utenfor Rendalsvik. | Andersdatter, Gisken Marie (I243)
|
| 467 | Omkom på sjøen. | Jensen, Haagen (I3400)
|
| 468 | Omkom ved skipet Norges forlis. | Martinusen, Magnus (I3810)
|
| 469 | Omkom ved skipet Norges forlis. | Martinussen, Karsten (I3826)
|
| 470 | Oppholder seg hos snedker Anders Larsen | Larsdotter, Maria (I7961)
|
| 471 | Oppholdssted: hos fru Ibsen Kristiania | Torgersdatter, Alma Cecilie (I146)
|
| 472 | Oppholdt seg hos eldste bror Johan Linberg ved fødselen av barnet Rolf Harry. | Skjellerudsveen, Martha Kristensdatter (I126)
|
| 473 | Opphørsdato for understøttelse. | Huun, Ester Bloch Christophersdatter (I3866)
|
| 474 | Overtok Rusten i 1757. | Larsen, Christen (I1686)
|
| 475 | Overtok Rusten i 1774. | Christensen, Lars (I1684)
|
| 476 | Overtok Rusten i 1804. | Larsen, Christen (I1683)
|
| 477 | Overtok Rusten i 1843. | Christensen, Lars (I388)
|
| 478 | Pasient. | Holm, Else Marie (I3722)
|
| 479 | Pasient. | Holm, Else Marie (I3722)
|
| 480 | Pasient. | Holm, Else Marie (I3722)
|
| 481 | Pasient. Midlertidig tilstede. | Døvle, Alfhild (I6662)
|
| 482 | Peder Gullesen f. 1788 gift 1825 med Kassi Karstendatter f. 1802, barn: Karen f. 1822, Anne f. 1825, Marta f. 1828, Gurine f. 1830, Pernille f. 1833, Sara f. 1835, Kristine f. 1839, Jens f. 1840, Ivar f. 1843. Kassi har Karolius f. 1848 med Lars Peder Andreasen f. 1808 i Båsmoen. Har mer info. om etterkommere så ta kontakt. | Gullesen, Peder (I425)
|
| 483 | Pensjonist | Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
|
| 484 | Per hadde ikke noe lykkelig ekteskap med Ingebor, ihvertfall ifølge Rana bygdebok. "Hans kones ondskab imod ham" gjorde at han ofte måtte ut i marka og legge seg. Andre pinsedag 1764 sa han til kapellan Ole Dreyer at han ikke hadde sovet på åtte dager. Litt etter dette overfalt han ei natt naboen og broren til konas forrige ektemann Aleksander Jonassøn i sengen med en øks og gav ham ialt fire hogg, ett over nasen, ett på kinnet så munnen sto vrang og tungen ble skadd, det tredje inntil beinet i høyre armen og det siste på venstre arm. Merker etter øksehuggene sto igjen i stua til den ble revet i 1870-årene. Aleksander ble vanfør og skamfert i ansiktet etter dette. Da dette hendte var Per ikke full, men "forrykt i hovedet" og etter ugjerningen sprang han opp i et tre og satt der og sang. Den 29/7 1765 ble han dømt til å betale Aleksander 39 riksdaler for underhold og stell i 20 uker, et halvt års tidsspille og medisiner. Han måtte også betale saksomkostninger, og til sist ble han dømt til to års arbeid i Trondheim festning, "andre røggesløse og afsindige mennisker til afskye" Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I4649&tree=1 | Erichsen, Peder (I2305)
|
| 485 | Peter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann. En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet. Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen. Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året. Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6623&tree=1 | Falkener, Peter Adriansen (I897)
|
| 486 | Pleiebarn. Forsørges av Lillehammers fattigvæsen. | Nyhus, Rolf Harry (I7160)
|
| 487 | Pleiesønn. | Jakobsen, Ludvig Rikhard Juel (I61)
|
| 488 | Plutselig død. Sinnsyk | Bolstad, Helene Inga Kathinka (I4611)
|
| 489 | Politikonstabel | Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
|
| 490 | På gården Kulstasøen i Vefsn | Bech, Andreas Christian (I310)
|
| 491 | På høsttinget den 7. november 1690, er det oppe en sak som viser at Jacob har bodd en tid på Lund i Alstahaug før han giftet seg og flyttet til Sæteren i Hemnes. "Jacob Adriansen af Lund, og nu boende paa Sætter i Ranens fierding var indstevned for lejermaal beganget med Maren Larsdatter Lund, disse begge møtte, Jacob bekiente at have haft omgiengelse med hende, men iche vil være fader til barnet. Tøsen derimod bekiendte først at hund iche allermindste hafvde sammengiengelse med hand den tid hun undfangede dette barn, men endog mange ganger før den tid, og efter som at der skal fattis paa dend tid nogle uger, vil derfor Jacob iche tilstaa at være fader til barnet". Til tross for at han nektet farskapet, ble Jacob dømt til "at være barnefader til barnet, samt bøde sine bøder efter loven 24 lod sølf samt hafve omsorg for barnets opfostring, og hun at bøde 12 lod sølf." Den 13. juli 1705 var Jacob stevnet av sin slektning, godseieren Jacob Petersøn Falch på Tjøtta. Godseieren hevdet at Jacob hadde solgt ham en udugelig båt. Jacob møtte ikke opp, og ble pålagt å møte til neste ting. Jacob Adriansøn Falch ble "gravfæsted" samtidig med sin kone, og skiftet ble holdt under ett. Boet var verd 384 daler. Det inneholdt bl.a. følgende bøker: en Bibel, Povel Andersøns Postil, Tanche Tøyelen, en ny og en gammel Psalmebog, en bog kaldet laas for Munden og Tøme paa Tunge, Chatecisme Sanger og Aandelig Kiælde. Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I5096&tree=1 | Falch, Jacob Adriansen (I889)
|
| 492 | På Ormen Lange | Haraldsdatter, Tyre (I2094)
|
| 493 | På Sundøya bodde i 1900 gårdsarbeider Jørgen Gudbrandsen (f. 1858) og hans hustru Anne Mathilde Johannesdatter (f. 1868). Han var husmannssønn fra Dal østre under Ullern på Røyse, mens hun var fra plassen Borgentangen under Borgen. De drev med kaffesalg og opprettholdt Sundøya som «hvilestelle». Av husdyr hadde de bare geiter, og de bodde der med sine seks barn: Gudbrand, Jens, Johan, Martin, Albert og Anne Marie. De fikk seinere ytterligere fire barn: David, Marta, Annette og Tordis, og flyttet siden til Rønningen under By (i Borgenmoen). Kilde: Hole bygdebok - Bind I | Gulbrandsen, Jørgen (I1434)
|
| 494 | På tinget den 18. november 1712 var Peder i tottene på foged Giert Lange. På denne tiden hadde kongen i København skrevet ut alle mulige slags skatter, for å finansiere sin krigføring. Peder mente at han hadde tilgode 7 riksdaler 2 mark og 4 skilling i rytterskatt, og ville ikke betale noe som ble kalt for dagskatt, før han fikk tilbake det han mente å ha tilgode. Fogden mente at dette "kunde ansees som et farligt exempel til ulydighed mod Kongens høye befalinger for gemeene almue". | Christophersen, Peder (I2320)
|
| 495 | På tinget den 7. juli 1728 ser vi at Anders Anderssøn "Berget eller Langfieldet" hadde stevnet "Jon lap" fordi "hand haver lavet at sætte ild paa hans gaard og brende af". Det hele hadde begynt den 15. oktober året før, da Anders mente at han var blitt bestjålet, og han mistenkte en "Jon lap". Han fikk folk med seg for å ransake hos Jon Anderssøn på Asphaugen (dette var ikke samme person som Jon lap, men han var også same). Der fikk han, av en kvinne, utlevert en mark, som han mente var fra tyvegodset. Jon lap skulle ha levert det fra seg på Asphaugen, og så dratt videre til sin gamme (eller "kotte" som det sto i 1728). Andres betalte Jon en riksdaler for at han skulle føre ham til Jon lap. Da de kom fram til lappen, kom han ut "berrføtet". Først tok Jon Anderssøn Asphaugen strupetak på ham, men Anders Anderssøn kom imellom og sa: "I taler for lenge", og han fortsatte med å si til lappen: "Du var hos mig i nat, og har giort mig en stor skade, du har taget bort ald min ejendom og mine barn-penger". Til dette svarte Jon lap: "Stacher Anders Berg, du komer med din riigdom, og vil giøre mig til en tyv". Anders ropte til de andre mennene at de måtte gi ham et tau, for å binde Jon. Da sa Jon: "Ieg har selv reb". Jon ble så bundet med sitt eget tau. Det var etterhvert blitt sent, og folkene tok kveld. Anders overnattet hos en annen same, nemlig Ole Jonsøn. Om morgenen dro Anders igjen til Asphaugen. Han hadde mistanke om at tyven hadde delt mye mer av byttet med folkene på Asphaugen. Da han traff igjen Jon Anderssøn forlangte han å få tilbake pengene, og han fikk faktist 3½ riksdaler a Jon! De var altså flere som delte på pengene. Rettssaken viste etter hvert at dette var noe mere enn et vanlig tyveri. Jon lap hadde tidligere ment at han hadde krav på 8 riksdaler hos Anders, og da Anders ikke ville ut med pengene frivillig, så hadde Jon tatt saken i egne hender. Til tross for dette så gav ikke Anders seg. Han fikk med seg en kar, og dro til Asphaugen igjen åtte dager etter. Han talte igjen med Jon Anderssøn. Jon lovet at Anders iallfall skulle få igjen den daleren han hadde betalt for å få oppsport Jon lap. Han kom med en riksdaler i småpenger, men de ville ikke Anders ha. Han sa: "Dette er iche de penger, som er borte for mig". Neivel, sa Jon Anderssøn, og kom med nye penger til Anders, men han ville ikke ha disse heller. Så gikk Jon og hentet en riksdaler i markmynter. Da sa Anders: "saadanne penger har ieg mistet". Anders spurte så Jon om han ikke hadde fått noen sølvdaler hos Jon lap. Jon Anderssøn gikk og hentet en specie daler, og viste fram. Anders sa da: "denne er en av de ieg har mistet". Sa dro Anders og følgesvennen bort fra Asphaugen. Jon Anderssøn protesterte, da de tok med seg pengene. Etter en stund satte Jon etter dem, og truet med at han kom til å hoppe i elva, hvis de ikke kom med ham tilbake hjem. De turte ikke annet enn å bli med. De ble sittende en stund inne i stuen, og da dukket selveste Jon lap opp. Jon Anderssøn sa da til Jon: "See nu hvilchen fortred du har ført mig paa, og sig nu hvor mange penger ieg har bekommit hos dig?" Jon lap svarte: "Sig du selv hvor mange du har faaet fra mig". Jon lap kom da selv med en pung penger og viste fram. Anders talte dem opp, og sa at dett var hans penger. Han reiste så ifra Asphaugen igjen, med løfte fra Jon lap og Jon Anderssøn om at de skulle komme hjem til seg den neste søndagen med de resterende pengene. Jon forklarte seg i retten om truslene, som rettssaken egentlig dreide seg om. Han sa at han ikke hadde ment dem så bokstavelig. Han sa at han hadde sagt at hvis han ikke fikk de pengene som ha skulle ha hos Anders, "da skal Anders Bergets fiæl brende". Andre vitner forklarte at de hadde hørt ham si: "faar ieg ingen anden ret, skal ieg brende op ald hans huus, og alt i hob". Almuen forklarte dessuten på dette tinget at Jon lap hadde rykte på seg for å være en tyv, så han hadde vel ikke så stor mulighet for å få en rettferdig dom? Flere vitner skulle avhøres på neste ting, og saken ble utsatt til da. Neste ting kom, og vitnene forklarte det samme om Jons beskyldninger mo Anders. Saken igjen utsatt. Den 29. april 1729 fortsatte avhørene. Det ble da bestemt at saken skulle tas opp til doms. Dommen falt den 4. juli 1729. Jon lap skulle "kagestryges og brendes med tyvs merche i sin pande, og til nærmeste fæstning forskiches til arbeide sin livs tid". De pengene som Anders ennå ikke hadde fått tilbake, skulle tas av Jons midler. Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I8254&tree=1 | Andersen, Anders (I2268)
|
| 496 | Randi og Ole var de første selveier til hele gården Lilleheier, det ble de i 1695 | Familie: Ole Sørensen / Randi Joensdatter (F1646)
|
| 497 | Reiser over til 2 brødre | Olsdatter, Gunhild (I7152)
|
| 498 | Reiser over til 2 brødre | Olsen, Mikael (I7153)
|
| 499 | Reiser til sin far. | Sundberg, Irene Jensdatter (I6934)
|
| 500 | Reiser til sin mann. | Bernhardsdatter, Hanna Tomine (I2287)
|