Notater
Treff 251 til 300 av 649
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 251 | Før Gunhilds ektemann, Peter Adriansøn Falkener ble drept i slagsmål fikk de 14 barn. 3 sønner døde som barn, og 4 sønner og 7 døtre ble gifte. | Sævaldsdatter, Gunnhild (I898)
|
| 252 | Før Per Larsen, Elis og Oles Bror, døde i Nov.1865, vare disse hans nævnte Sødskende paa Brødet med han, men her maa de betragtes som Inderster, uagtet de for tiden nyder godt af. | Familie: Ola Larsen / Marthe Henriksdatter (F1306)
|
| 253 | Genealogen nr. 2/2003 "Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen" av Randi Rostrup på s. 42 står det følgendene om Peder Hansen: 2. Peder Hansen, f. på Sunnmøre ca. 1607, d i Klæbu 1664. Selv om det foreløpig ikke kan bevises direkte, tyder allikevel det meste på at han er identisk men den Peder Hansen som var sogneprest i Klæbu i Sør-Trøndelag fra ca. 1740 og til sin død i 1664, etter at han hadde vært visepastor i Strinda fra ca. 1736 [note 85: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 134 og 138]. Han ble innskrevet ved universitetet i København den 21. mai 1629 som "Petrus Iohannis Syntmergensis Nortvagus" og kom da fra latinskolen i Trondheim [note 86: København Universitets Matrikel, 1. bind (1611-1667), ved S. Birki-Smith (København, 1890), s. 97]."Syntmergensis" kan neppe forstås som annet enn "fra Sunnmøre". På det tidspunktet han ble født er det ingen andre mulige farskandidater på Sunnmøre enn fogden Hans Simonsen. Peder var gift (visstnok to ganger, men uten at konen(e)s navn er kjent) og hadde barna: Hans, Anna, Gjert, Michel, Christian, Laurits og Alhed [note 87: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim, 2000) s. 138]. | Hanssen, Peder (I2376)
|
| 254 | Gift ca 301 i Raumsdal, Norge http://www.martin.romano.org/wc07/wc07_050.htm http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~gwt1/f_b0.html#8 | den gamle, Snø (I541)
|
| 255 | Gjeterpike. | Andersdatter, Ingeborg Anna (I41)
|
| 256 | Glemmen Pleiehjem | Olsdatter, Anne Louise (I6901)
|
| 257 | Gravnr: 08.038.01.019 Østre Aker kirkegård Frithjof E. Sundt 12.06.1892 - 09.01.1965 Gravlagt: 15.01.1965 | Sundt, Frithjof Eilert Gustavsen (I3653)
|
| 258 | Grenselos mellom Sandefjord og Sverige under 2. verdenskrig. Fraktet flyktninger til Sverige med båt. Dekknavn ”Stein”. Kilde: Masteroppgave i historie "SIVIL MOTSTAND I SANDEFJORD UNDER OKKUPASJONEN 1940-45, MED HOVEDVEKT PÅ FLYKTNINGTRANSPORTEN TIL SVERIGE" av Heidi Bjørvik Johannessen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO, høsten 2007 | Bøhmer, Harald Stein (I5938)
|
| 259 | Gårdbruker/svedjefinne. Ryddet garden Vålberget sammen med sønnen Steffen Steffensen. | Mulikka, Steffen Pålsson (I1795)
|
| 260 | Gården Bjørnland-Ødegården var husmannsplass 1723. Ca 1770 ble plassen delt i to : Nistua og Oppstua. Kilde : Tune gårdshistorie del 1. | Olsdatter, Mari (I1248)
|
| 261 | Haldor Arnesons bror var Anders Arneson var sysselmann i Hardanger i 1340. | Arneson, Haldor (I1119)
|
| 262 | Han er beskrevet som lovmessig borger på midten av 1600-tallet, og han betalte da 6 daler i skipperskatt. Anders var jekteskipper og bonde, og det ser ut som om han hadde sine røtter i Bardal. I 1648 er han nevnt som jordeiende bonde, og han tilhørte det øverste laget av bondesamfunnet. Samme året er det også nevnt at han drev jektebruk i Bardal, og han var eier og bruker av 2/3 av Indre Bardal. At Anders var selveier var uttrykk for familiens velstand , men ikke noen vesentlig årsak til denne velstanden. | Andersen, Anders (I404)
|
| 263 | Han er nevnt i Diplom 1233 og 1252. | Hjarandsen, Gunnar (I1558)
|
| 264 | Han er på sjøreise | Familie: Nils Olsen / Inga Marie Pedersdatter (F2966)
|
| 265 | Han kjøpte opp Gulsvikkomplekset litt etter litt frem til svartedauden i 1350. Se D. N. X21, 1325. Det siste salget i Gulsvik er Bård Bondes sønn Helges salg av 5 løbøl i Roppe - D. N. 1342, 1360Han er nevnt i Diplom datert første torsdagen etter vinternettene 17/10 1325. Dette er det eldste brev man kjenner til som har med Gulsvik i Flå og Ringnes i Krødsherad å gjøre. Det var 4 menn fra Krødsherad sammen med ni navngitte flåværinger som vitnet om delet mellom de to gårdene. Sigurd hadde en sønn som det kjennes til. | Gulsvik, Sigurd Halvardssønn (I1555)
|
| 266 | Han var blandt stifterne af Helliggeisthuset i Odense, og førte adeligt våben. Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=311&LSalle | Mule, Jens (I1068)
|
| 267 | Han var fra Årum nordre i Borge og var enkemann for annen (tredje?) gang da han giftet seg med Lisbeth Jensdatter. | Olsen, Anders (I1257)
|
| 268 | Han var kapellan i Ibestad. Sogneprest i Rana fra 24 september 1756. han var også bruker av Hemnes gård i Hemnes. Det står nevnt i "Bergens Stift, Biskoper og Præster efter reformationen, J.F.Lampe, 1895, bind 1 s.398": "Peder Krog Hind, f: 1713, der 20 September 1743 blev Missionær og residerende Pastor til Tranø og 24 September 1756 Sogneprest til Hemnæs i Tromsø Stift". | Hind, Peder Krog (I986)
|
| 269 | Han var leilending på Grøtting som sin far og farfar. | Grøtting, Anders Pedersen (I1723)
|
| 270 | Hans Anderssøn hadde en bror, Niels Anderssøn, som Hans tydeligvis tok seg godt av. I skiftet etter Hans sto det bl.a. "at Niels Anderssen for mange aar siden sønderslog en Kloche i Hemnes kirche, som Hans Anderssen maade af nÿ bekoste at færdig giøre, lige god vad dend Sønderslagne". Hans måtte ut med over 70 daler for sin brors ugjærning, og dette var mange penger. Til sammenligning kostet en ku ca. to daler dengang. Denne broren, Niels Anderssøn, hadde tidligere bodd på Møchelbostad i Sjona, og blitt enkemann ca. 1677. Han hadde i "langsommelig tid (over 30 år) været hos broderen afgangen Sl: Hans Anderssen, hvor Niels hafde værelse, klæde og føde i sin store svaghed og skrøbelighed". Niels Anderssøn hadde dødd en tid før sin bror Hans. I 1708 var Hans stevnet for retten av Peder Anderssøn på Hemnes "for hand hafver bortkiørt og fratagen fra hans afgangen værfader Aren Larssen i Bardahls Elfven 2de huse, som var en fiøs og en lade, som nu er nogle aar forleden". Vitner bekreftet det som hadde skjedd, men da Hans skulle avhøres var han allerede reist ifra tinget. Saksøkeren var fornøyd med at retten hadde fått høre vitnene. Anna Lise Hovdal skriver i tillegg dette: "Hans Andersen stevnet i 1693 sin stesønn Hans Danielsen, for en regning han hadde betalt for han hos kjøpmann Lomecken i Bergen 7 år før. Hans Andersen krevde også betaling for andre utlegg han hadde hatt på Hans Danielsen, og da blant annet kosten for Hans Danielsen og hans 2 barn og varer han hadde fått som utredning til fisket og til bruk i huset. Hans Danielsen stevnet sin stefar fordi han enda ikke hatt fått utbetalt arven etter sin far, som ifølge et 34 år gammelt skiftebrev skulle være på 21 riksdaler. Han hadde heller ikke fått lønn for det arbeidet han hadde gjort angende bygging av Hans Andersens jekt sist sommer. Krav og motkrav rulles opp i et langvarig "økonomisk hopehav" mellom disse to ifølge bygdebok for Nesna bind 1. Kravet om arven på 21 riksdaler må tilbake til da Hans Andersen giftet seg med enken Daniel(sannsynligvis i 1659 da det var skifte mellom enken og Daniels barn). Ved ekteskapet med Daniels enke fikk Hans Andersen også hånd om arven til lille Hans Danielsen som da var 6 år(altså født ca 1653). Arven skulle normalt utbetales da Hans Danielsen ble myndig eller når han giftet seg, men dette hadde altså ikke skjedd. I 1676 tok Hans Danielsen ut i eget navn varer for 17 riksdaler og 3mrk hos Ludolf Hamicken i Bergen, og i 1686 måtte Hans Andersen betale denne for han. Ialt var det 34 års helt eller delvis "økonomisk samliv" ifølge Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna bind 1 som ble avsluttet med et rettslig forlik i Oktober 1693. Forliket besto av at Hans Danielsen skulle betale 4 årlige avdrag på 1 riksdaler til stefaren Hans Andersen, og Hans Andersen skulle holde rikelig med regnskaper over alt Hans Danielsen fikk av han til husbruk og utredning til fisket. Familieforholdet fikk altså en høyst forretningsmessig avslutning, og bakgrunnen kunne være at Hans Danielsens mor var død og ikke kunne gå i forbønn før sønnen(Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna skriver dette). Hans Andersen bodde i hele sitt liv i Bardal , og i 1693 hadde han en jekt under bygging. Han var oppsitter/leilending i Bardal i 1701, og han hadde da to tjenestegutter på 16 og 18 år. Hans er også i 1701 oppgitt å være jekteskipper i Bardal. Hans Andersen og Hans Arnesen på Ytter Bardal var naboer og slektninger, og det er mulig at Hans Arnesen var brorsønn av Hans Andersen. Det er mulig at begge hadde arvekrav til Anders Andersen som var far til Hans Andersen. Det er også mulig at slektskapet mellom Hans Andersen og Hans Arnesen var fjernere. Kilden til uenighet dem imellom kan være at jorden i sin tid ikke ble skiftet mellom Anders Andersen og hans søsken, og at Hans Arnesen var etterkommer etter en av disse. Striden oppsto da Hans Arnesen overtok jorden etter sin far, som også bodde i Ytre Bardal. Da reiste Hans Andersen sak, og hevdet at Hans Arnesen hadde høstet åkeren hans og slått og tatt i hus 6 ½ lass høy fra hans eng. Hans Arnesen hevdet på sin side at det var farens jordpart han hadde høstet og slått, og at han ikke hadde høstet annet enn det han selv hadde sådd. De ble pålagt av retten å dele avlingen likt i 2 vitners nærvær og sørge for at jorda ble skikkelig skiftet ut, før det var tid for å pløye igjen. Det gikk 4 år før Hans Andersen stevnet Hans Arnesen for å ha skåret den åkeren han selv hadde pløyd opp engen sin. Hans Arnesen hevdet at åkeren var ilagt han ved skifte , og det var sannsynligvis det skiftet som ble gjort etter rettssaken 5 år før. Retten fant da å måtte innskjerpe at det var den gamle åkeren Hans Arnesen hadde fått seg tillagt, mens Hans Arnesen måtte ha rett til å nyte godt av åkeren han med eget arbeid hadde lagt opp av sin eng. Hans Andersen møtte påfallende ofte i retten, og har sannsynligvis vært en stridbar person. Han manglet evne til å løse konfliktene han kom opp i, og hadde vanskelig for å komme frem til kompromissløsninger med naboene. Muligens er det lang tids fiendskap som har fått Hans Arnesen til å ville ta igjen ved å tilvende seg Hans Andersens jord. og han kan ha blitt oppmuntret med å få medhold i retten før(påstander fra Øyvind Jensen i Bygdebok for Nesna)." | Andersen, Hans (I402)
|
| 271 | Hans bo ble skiftet i 1645. | Gundersen, Amund (I1365)
|
| 272 | Hans Nabset was the sheriff in Åmot until 1638. He seems to have been removed from office for shooting a moose out of season. Until this time Hans and Ambjørg lived at Nabset Nedre in Åmot. In 1639 they moved to Økset Mellom farm in Elverum, where Ambjørg was born. Her father had died in 1631, and her brothers, who had claim to the farm ahead of her, all had either settled at other farms or died. Hans and Ambjørg stayed at Økset Mellom for the rest of their lives, and their son Gudmund took over the farm from them. | Nabset, Hans (I3358)
|
| 273 | Hans Pedersøn Klæboe var prestesønn fra Klæbu i Trøndelag. I 1675 (før bybrannen i 1681) hadde han et hus i Trondheim. Huset lå i Apotekerveita (dengang het tilsvarende gate Bredgata). Huset lå i den siden av gata som er nærmest Nidelven, omtrent midt mellom der dagens gate krysser Dronningens gt. og der den krysser Th. Angells gt. Som flere av sine søsken flyttet Hans Pedersøn Klæboe nordover. Han slo seg ned som jekteskipper på Vik på Hugeløya, men han beholdt sitt borgerskap i Trondheim. Den 29. juni 1699 kungjorde Christopher Grøn bl.a. følgende: "at ieg tillige med min k: broder dend ærværdige og høylærde Mand mag: Hans Grøn, Pastor til Ørlands menighed udj Fosens Proustj, saavel som min kiære svoger dend velfornemme mand borger til Trundhiem Sr: Otto Carstenen. Item ydermere min K: Systre, de veldydige Sophia Grøn Sl: Nathaniel Revels, Sara Grøn, og Else Grøn Mons Michel Klæboes hafver samtlige af egen velberaad hue, og med samtyche af hvers anrørende, efter Loven, for nogle afrigte aar siden til voris K: svoger velfornemme Mand Hans Pederss: Klæboe, handels Mand til Trundhiem og vonhaftig paa Viigholmen udj Helgelands Fougderj og Nesne Annex, afstaaed og afhandlet felletz berettigede arfve odel udj en Gaard kaldis Glein, beliggende udj betr: Helgelands Fougderj ved Dønnes Annex skyldende fiire voger fiskes leje, med ald dens underliggende herlighed, være sig strandsæde Mølle stæder, eller andet af hvad nafn det være maa" osv. Videre tar jeg med fra denne kunngjøringen, som et bevis på familietilknyttningene. "efter all billighed burde været voris k: svoger Sr. Hans Pederss. Klæboe, baade for ham hans kiæreste, vores høydydige k: syster, Margaretha Grøn, og deris børn". | Klæboe, Hans Pedersøn (I2375)
|
| 274 | Hard forløsning | Karlsen, Konstance (I6682)
|
| 275 | He was born in 1881, but used the birth year of 1878 to qualify to enlist for military service during the Spanish-American War. He continued to use 1878 as his year of birth for the remainder of his life. Source: findagrave.com https://www.findagrave.com/memorial/102687974/guy-raymond-crawford | Crawford, Guy Raymond (I5408)
|
| 276 | He was born to Raymond and Charlotte (Ostby) Rowley in Argyle Township, WI. Due to family hardship he was raised by Magnus and Emma (Rowley) Ostby as their son. Harlow remained in the Argyle and Wiota area all of his life. He lived in his childhood home until 1999, at which time he moved into Wiota to live with his sister, Frances Berget. After Fran's death he continued to live in that home with his niece and her husband, Ginny and Ray Johnson. Harlow mowed several lawns and worked for Hawley Stockyards in his younger years. In 1978, he began working at Greenco Industries. He was semi-retired at the time of his death. Harlow enjoyed riding his bicycles, especially his 2011 Schwinn Cruiser that he called his "Cadillac." He also enjoyed going to the Darlington races, vintage cars, and listening to country western music. Family meant the most to Harlow and even though he did not often have contact with his biological family he maintained a deep love for them and spoke of them often, especially his sisters, Avis and Alice, and his brothers, Kenny and Bernard. Harlow had an amazing memory for family birthdays, anniversaries, and family events. His knowledge of vintage cars, family stories, and his sense of humor will be deeply missed. https://www.findagrave.com/memorial/126942939/harlow-w-rowley | Rowley, Harlow W (I5133)
|
| 277 | Hekseprosessene i 1625 Fra 1625 fins det et uhyrlig rettdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne. Gjennom middelalderen og til opp mot år 1700 flammet heksebålene over hele Europa. I Danmark-Norge skal første halvpart av 1600-tallet ha vært den berste perioden. Det kan kanskje skyldes at man da hadde en monark som var spesielt interessert i å utrydde hekser og annet trollfolk, nemlig Kristian den 4., som ellers i historien er ansett for å ha vært en god konge for Norge. For å få et innblikk i rettssaken mot Ingeborg Økset, tar vi med de viktigste "bevisene" mot henne: 1. For det første ble det anført mot Ingeborg at hun var angitt av sin egen søster, Gulluf Krogsti fra Løten.Hun var blitt henrettet en tid tilbake for å drevet med trollkunster, som det het. Det var antatt at heksene sto i ledtog med hverandre, og det var fast innslag i slike saker at de tiltalte måtte oppgi andre de visste om. En må her huske at ofrene ble torturet på den mest bestialske måte, noe som bl.a.ble legalisert i lov av 1617 (se loven i Elverum Bygdeok Bind 3 s.42). 2. Enda alvorligere for Ingeborg var det at hun også var blitt "avslørt" av sin egen eldste sønn, Peder Lassesen. Han var blitt dømt til å brennes på bålet 12.januar 1625. Anklagen mot ham må ha vært spesielt alvorlig i myndighetenes øyne, ettersom det ikke var vanlig å dømme menn på denne måten En manns liv ble ansett for å ha større verdi. Og skulle de først straffes på denne måten, ble de ofte behandlet mer "humant" ved at de ble halshogd før de ble brent. Tanken bak bålbrenningen var at ilden hadde rensende effekt slik at sjelen ble berget for himmelriket. Noe av det Peder Lassesen ble dømt for, ble gjentatt i saken mot hans mor. Det går forøvrig frem at han hadde blitt torturet flere ganger. En gang skulle han ha kommet over sin mor julenatta da hun sto og kjernet smør, og siden hadde hun alltid vært ond mot ham. En annen gang hadde de påskaften sammen ridd ti Gitvola (detlokale Bloksberg), hun på en geit og han på en purke, etter at ridedyra først var innsmurt med trollsalve som Ingeborg var i besittelse av. Oppfatningen ar den at det var spesielt på jule- og påskeaften at heksene var ute for å øve sine kunster. Videre skulle Peder Lassesen etter råd fra mor si, ha drevet heksekunster på Bånerud for at Peder Bånerud skulle få ødelagt ølbryggen sin. 3. en gang skulle Ingeborg ha grepet inn i noe som ser ut til å ha vært en tvist mellom hennes svigerdøtre. Da Gunnor Ingulsdtr. (Peders kone) kom og ba om å få igjen et halvt pund geitost som hun mente Sigrid Rlfsdtr. skyldte henne, skal Ingeborg ha blitt så forarget at hun truet med at det skulle bli smått med geitost i framtida. Samme året hadde så Gunnor mistet alle geitene sine, noe som ble tillagt Ingeborgs trolldosmakt. 4. En annen alvorlig anklage som ble ført mot henne, var at den forrige sognepresten, Laurits Kristensen, Hadde beskyldt henne for å ha forgjort hans sønn Morten. Ettersom denne presten døde ca.1610 forstår vi at ryktene omkring Ingeborg Økset må ha svirret i lang tid før det ble reist offentlig sak mot henne. Prestesønnen Morten har sikkert lidd av en eller annen fysisk, eller helst mental defekt. Det var vanlig å tro at slikt skyldtes at det var kastet trolldom over vedkommende. 5. Det ser ut til at ektemannen, Lasse Gudmundsen, har forsøkt å befri kona si for beskyldningene om hekseri da slike rykter hadde kommet i omløp. Han hadde sendt den svenskfødte Oluf Vål fra Åmot til Sverige for å få sannhetsbevis fra en klok kone der, for å bevise at Ingeborg var uskyldig. Men Oluf kom tilbake med beskjed om at hun kunne nok av trolldomskunster, og faktisk var den arrigste av alle. Lasse Økset ble da så harm at han tok igjen en messingkjele med kobberhåndtak som han hadde gitt Oluf for å ta Sverigeturen. Dette punktet ble nevnt flere ganger i rettssaken, og ble tydeligvis tillagt stor vekt. Hvordan Lasse forholdt seg under selve prosessen, fremgår ikke. Man vet ellers at det var svært vanskelig for de tiltalte å få hjelp. I alles øyne var de dømt på forhånd, og hjelp til den tiltalte, som altså hadde solgt sin sjel til den onde, kunne bli oppfattet slik at man selv hadde gjort det samme. 6. Det ser også ut til at aktor, i dette tilfellet fogden Nils Eriksen, har forsøkt seg med visse knep. På spørsmål om det var lenge siden Ingeborg hadde hatt noe med den onde å gjøre, skal hun ha svart at det var meget lenge siden. Dette ble tatt som et bevis for hennes forhold til djevelen. Og da hu senere benektet dette, fikk hun straks den alvorlige anklagen mot seg at hun var "tvehermet". 7.Dette foregikk på tingstua på Gårder 10.mars 1625. Mange "ærlige og velbårne" menn satt i lagretten. Tydeligvis hadde ingen av disse "velaktede" menn vært i tvil om Ingeborgs skyld. Hennes siste sjanse var så at tolv oppnevnte "ærlige, uberyktede og dannede" kvinner ville være villige til å avlegge ed sammen med henne på at hun var uskyldig. Dette skulle så eventuelt skje 10 uker senere da saken skulle opp til doms. 8. Retten kom så tilbake igjen 19.mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene va villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Sel om Ingeborg nektet all skyld, var ikke fogdens fullmektig se om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet. Hvordan kan det så ha vært mulig å føre en slik sak mot medlemmer av en av de mektigste familiene i bygda? Ingeborgs enkemann, Lasse Gudmundsen, satt som odelsmann på storgården Økset, Og familiens innflytelse er bevist ved at hans far tidligere hadde vært lensmann mange år. At familien behold sin makt utover 1600-tallet, tross hekseprosessene, ser man ved at Lasses bror, Bjørn Grundset, ble lensmann etter Jedvard Sætern (denne lensmannen var en av disse velaktede menn i pkt.7). KAN DET HELE HA SIN ROT I STRIDIGHETER INNAD I STORFAMILIEN? Av saken mot Ingeborg ser man at flere av familiemedlemmene er trukket inn, først og fremst hennes sønn, odelsgutten Peder, videre hennes to svigerdøtre og endelig Peder Bånerud hvis søster var Lasses svigerinne (Hun var gift med Bjørn Grundset.) Og når man vet at lensmann Jedvard Sætern, som altså satt i retten i saken mot Ingeborg, hadde en sønn som ble gift med datter til Bjørn, kan man kanskje gjøre seg visse refleksjoner? Interessant kan det også være å merke seg at Jedvard Sætern var svigersønn til sogneprest Laurits Kristensen, som altså hadde framsatt de alvorligste beskyldninger mot Ingeborg. På den annen side var det også slik at fogder og andr embetsmenn førte an i slike saker med stor iver da de ofte i kongens navn så sitt snitt til å slå til seg de gårdparter som etter en dom skulle gå til kronen som bot. Hva som har vært drivkraftene bak rettssakene og dommene over Ingeborg Økset og sønnen Peder, er vel umulig å påvise i dag. Men det hele er i alle fall en uhyggelig avsløring av det åndsmørke som våre forfedre befant seg i for 350 år siden. Kilde: Elverum Bygdebok Bind 3 s.41-44 | Knutsdatter, Ingeborg (I3363)
|
| 278 | Helga er Friledatter. | Munn, Helga Sigurdsdatter (I1560)
|
| 279 | Helten fra slaget på Norderhov i 1716, dragon, skomaker og seinere husmann i Putten under Klekken i Haug, | Putten, Paul Pedersen (I1309)
|
| 280 | Henrik Henriksen Himainen og Laurutz Lauritzen bosetter seg som de første skogfinnene i Sør Trysil i Galåsen. | Hakkarainen, Lars Larsen (I1753)
|
| 281 | Heraldikk: Hind, Jens Pedersen: Sorenskriver Senja 1648-86. Hans ring viser to korslagte ben med et dødningehode hvorfra det vokser opp tre blomster. Kilde: Lysaker/Dahl | Hind, Jens Pedersen (I996)
|
| 282 | Hermetikkforgiftning | Flater, Jenny (I6979)
|
| 283 | Hidkom med Attest fra Sverrig af 3de Desbr. 1825 hvori bevidnet at han er fød 1803 har god Xtendomskundskab ?? nydet Nadveren ei bunden ved noget Ægteskab, udi?? sin Ungdom bleven occulert?? | Larsen, Peder (I1458)
|
| 284 | Hjarande er en adelsmann fra Vestlandet som levde i 1165. Historikker Finn A. Wang anfører en artikkel av Hjardane Hvite slettet ned fra Harald Hårfagre og Gyda Eriksens datter Aalov (Årbot), som var gift med Tore Jarl Teiande, en s nn av Ragnvald Mørejarl, men da vi ikke har alle navn på slektleddene mellom Aalov og Hjarande holder vi oss til grenen Harald Hårfagre og ned til Helge S. Munn. Finn Wang skriver også at "Hjardande var en Birkebeinerhøvding i slaget på Kavskinnet i 1175 og at Hjardane var meget høyætter viser det faktum at han i 1183 i slaget mot Øyseggene var sammen med kong Sverres sønn Sigurd Lavare, Sverres søstersønn Håkon Galen, Sverres halvsøster Peter Steyper. | Hvite, Hjarand (I1559)
|
| 285 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I3)
|
| 286 | Hjemmedøpt | Johansdatter, Jensine Dorthea (I45)
|
| 287 | Hjemmedøpt | Johannesdatter, Karen Gurine (I47)
|
| 288 | Hjemmedøpt | Olsen, Marselius Johan Anker (I66)
|
| 289 | Hjemmedøpt | Pedersen, Lorentz Christian (I300)
|
| 290 | Hjemmedøpt | Larsdatter, Pernille Marie (I367)
|
| 291 | Hjemmedøpt | Nielsdatter, Dorthea Birgitha (I623)
|
| 292 | Hjemmedøpt | Simonsen, Johan Herman (I768)
|
| 293 | Hjemmedøpt | Andersen, Olaf Johan (I3422)
|
| 294 | Hjemmedøpt | Lorentzen, Lorentz Kristian (I4641)
|
| 295 | Hjemmedøpt | Ludvigsdatter, Marie Lund (I4701)
|
| 296 | Hjemmedøpt av Iver Tharaldsen | Iversdatter, Kristine (I252)
|
| 297 | Hjemmedøpt av kirkesanger Nilsen | Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
|
| 298 | Hjerneblødning | Skjellerudsveen, Kristen Johansen (I155)
|
| 299 | Hjerneslag. | Johansen, Lorentse Olivia (I4597)
|
| 300 | Hjertefeil | Pedersdatter, Hansine Alida (I5402)
|