Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 451 til 500 av 637

      «Forrige «1 ... 6 7 8 9 10 11 12 13 Neste»

 #   Notater   Linket til 
451 Notater: Stamfaren Iver Schøller levde på 1500-tallet og var sannsynligvis fra Mähren i Czechlovakia.
Han flyttet siden til Kiel, hvor han døde.
Hans våpenskjold var et rødt kors på sølv bunn. Hjelmen hadde også et rødt kors.

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle 
Schøller, Iver (I1004)
 
452 Også oppgitt som 30 Jul 1850. Pedersdatter, Ingeborg (I170)
 
453 Olav 3 Kyrre, ble konge 1066 sammen med. broren Magnus, enekonge fra 1069.
Tilnavnet betyr «den fredelige». I hans regjeringstid opplevde landet rik
konomisk fremgang. 
Kyrre, Olav Haraldsson (I462)
 
454 Ole Jensens gård i Vaterlands Tverrgate (senere Rødfyllgata).
Beskrevet ved dåpen til hans nevø. 
Familie: John Arnt Arnesen / Kirstie Madsdatter (F3431)
 
455 Oluf Trulsson på Håberg, Flo sogn, Skaraborgs len i Sverige,
gift med Ingrid Toresdatter Pytting. Nevnte Oluf på Håberg er en
bror av biskop i Hamar, biskop Herman Truelsson f. ca. 1440,
immatrikulert i Rostock i 1473 opg sies da å være "de Asloensis
dioces". d.v.s. fra Oslo bispedømme. Da en ikke i Norge kan påvise
noe gods som har tilhørt biskop Herman eller hans foreldre, kan
dette forklares ved at de invandret til Norge fra Vestergøtland.
Hvorvidt familien hadde gods i Sverige vites ikke, da en har for
sparsomme opplysninger om de unner førnevnte foreldre Truels
m. hustru Ragnilla som også må være biskoppens foreldre. Hans
våpen finnes på en gravsten ved Vang kirke. Våbnet er tverrdelt
i øverste felt en knute eller et slynget snøre, i nederste felt et
skjell (mussla på svensk).

Kilder: Sogneprest B.O. Stuve.
 
Håberg, Oluf Trulsen (I1528)
 
456 Omkom på sjøen utenfor Rendalsvik. Andersdatter, Gisken Marie (I243)
 
457 Omkom på sjøen. Jensen, Haagen (I3400)
 
458 Omkom ved skipet Norges forlis. Martinusen, Magnus (I3810)
 
459 Omkom ved skipet Norges forlis. Martinussen, Karsten (I3826)
 
460 Oppholder seg hos snedker Anders Larsen Larsdotter, Maria (I7961)
 
461 Oppholdssted: hos fru Ibsen Kristiania Torgersdatter, Alma Cecilie (I146)
 
462 Oppholdt seg hos eldste bror Johan Linberg ved fødselen av barnet Rolf Harry. Skjellerudsveen, Martha Kristensdatter (I126)
 
463 Opphørsdato for understøttelse. Huun, Ester Bloch Christophersdatter (I3866)
 
464 Overtok Rusten i 1757. Larsen, Christen (I1686)
 
465 Overtok Rusten i 1774. Christensen, Lars (I1684)
 
466 Overtok Rusten i 1804. Larsen, Christen (I1683)
 
467 Overtok Rusten i 1843. Christensen, Lars (I388)
 
468 Pasient. Holm, Else Marie (I3722)
 
469 Pasient. Holm, Else Marie (I3722)
 
470 Pasient. Holm, Else Marie (I3722)
 
471 Pasient. Midlertidig tilstede. Døvle, Alfhild (I6662)
 
472 Peder Gullesen f. 1788 gift 1825 med Kassi Karstendatter f. 1802, barn: Karen f. 1822, Anne f. 1825, Marta f. 1828, Gurine f. 1830, Pernille f. 1833, Sara f. 1835, Kristine f. 1839, Jens f. 1840, Ivar f. 1843.
Kassi har Karolius f. 1848 med Lars Peder Andreasen f. 1808 i Båsmoen.
Har mer info. om etterkommere så ta kontakt. 
Gullesen, Peder (I425)
 
473 Pensjonist Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
 
474 Per hadde ikke noe lykkelig ekteskap med Ingebor, ihvertfall ifølge Rana bygdebok.

"Hans kones ondskab imod ham" gjorde at han ofte måtte ut i marka og legge seg. Andre pinsedag 1764 sa han til kapellan Ole Dreyer at han ikke hadde sovet på åtte dager. Litt etter dette overfalt han ei natt naboen og broren til konas forrige ektemann Aleksander Jonassøn i sengen med en øks og gav ham ialt fire hogg, ett over nasen, ett på kinnet så munnen sto vrang og tungen ble skadd, det tredje inntil beinet i høyre armen og det siste på venstre arm. Merker etter øksehuggene sto igjen i stua til den ble revet i 1870-årene. Aleksander ble vanfør og skamfert i ansiktet etter dette. Da dette hendte var Per ikke full, men "forrykt i hovedet" og etter ugjerningen sprang han opp i et tre og satt der og sang. Den 29/7 1765 ble han dømt til å betale Aleksander 39 riksdaler for underhold og stell i 20 uker, et halvt års tidsspille og medisiner. Han måtte også betale saksomkostninger, og til sist ble han dømt til to års arbeid i Trondheim festning, "andre røggesløse og afsindige mennisker til afskye"

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I4649&tree=1
 
Erichsen, Peder (I2305)
 
475 Peter Adriansøn Falkener var av hollandsk ætt, men ble som sagt født i Trondheim, der han ble handelsmann.

En gang kom han i slagsmål med lagmann Christopher Grøn i Steigen, som hadde skjeldt ut hollenderne. Dette følte Peter seg ærekrenket for. Dette var den 24/8 1569, og Christopher Grøn stakk Peter i hodet.

Angivelig skal Peter ha fått slett legebehandling på skadene han fikk i slagsmålet. Han døde fem dager senere i Bergen.

Christopher Grøn ble dømt til å betale 800 Rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6623&tree=1
 
Falkener, Peter Adriansen (I897)
 
476 Pleiebarn. Forsørges av Lillehammers fattigvæsen. Nyhus, Rolf Harry (I7160)
 
477 Pleiesønn. Jakobsen, Ludvig Rikhard Juel (I61)
 
478 Plutselig død. Sinnsyk Bolstad, Helene Inga Kathinka (I4611)
 
479 Politikonstabel Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
 
480 På gården Kulstasøen i Vefsn Bech, Andreas Christian (I310)
 
481 På høsttinget den 7. november 1690, er det oppe en sak som viser at Jacob har bodd en tid på Lund i Alstahaug før han giftet seg og flyttet til Sæteren i Hemnes. "Jacob Adriansen af Lund, og nu boende paa Sætter i Ranens fierding var indstevned for lejermaal beganget med Maren Larsdatter Lund, disse begge møtte, Jacob bekiente at have haft omgiengelse med hende, men iche vil være fader til barnet. Tøsen derimod bekiendte først at hund iche allermindste hafvde sammengiengelse med hand den tid hun undfangede dette barn, men endog mange ganger før den tid, og efter som at der skal fattis paa dend tid nogle uger, vil derfor Jacob iche tilstaa at være fader til barnet".

Til tross for at han nektet farskapet, ble Jacob dømt til "at være barnefader til barnet, samt bøde sine bøder efter loven 24 lod sølf samt hafve omsorg for barnets opfostring, og hun at bøde 12 lod sølf."

Den 13. juli 1705 var Jacob stevnet av sin slektning, godseieren Jacob Petersøn Falch på Tjøtta. Godseieren hevdet at Jacob hadde solgt ham en udugelig båt. Jacob møtte ikke opp, og ble pålagt å møte til neste ting.

Jacob Adriansøn Falch ble "gravfæsted" samtidig med sin kone, og skiftet ble holdt under ett. Boet var verd 384 daler. Det inneholdt bl.a. følgende bøker: en Bibel, Povel Andersøns Postil, Tanche Tøyelen, en ny og en gammel Psalmebog, en bog kaldet laas for Munden og Tøme paa Tunge, Chatecisme Sanger og Aandelig Kiælde.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I5096&tree=1
 
Falch, Jacob Adriansen (I889)
 
482 På Ormen Lange Haraldsdatter, Tyre (I2094)
 
483 På Sundøya bodde i 1900 gårdsarbeider Jørgen Gudbrandsen (f. 1858) og hans hustru Anne Mathilde Johannesdatter
(f. 1868). Han var husmannssønn fra Dal østre under Ullern på Røyse, mens hun var fra plassen Borgentangen under Borgen. De
drev med kaffesalg og opprettholdt Sundøya som «hvilestelle». Av husdyr hadde de bare geiter, og de bodde der med sine seks barn: Gudbrand, Jens, Johan, Martin, Albert og Anne Marie. De fikk seinere ytterligere fire barn: David, Marta, Annette og Tordis, og flyttet siden til Rønningen under By (i Borgenmoen).

Kilde: Hole bygdebok - Bind I 
Gulbrandsen, Jørgen (I1434)
 
484 På tinget den 18. november 1712 var Peder i tottene på foged Giert Lange.

På denne tiden hadde kongen i København skrevet ut alle mulige slags skatter, for å finansiere sin krigføring. Peder mente at han hadde tilgode 7 riksdaler 2 mark og 4 skilling i rytterskatt, og ville ikke betale noe som ble kalt for dagskatt, før han fikk tilbake det han mente å ha tilgode.

Fogden mente at dette "kunde ansees som et farligt exempel til ulydighed mod Kongens høye befalinger for gemeene almue". 
Christophersen, Peder (I2320)
 
485 På tinget den 7. juli 1728 ser vi at Anders Anderssøn "Berget eller Langfieldet" hadde stevnet "Jon lap" fordi "hand haver lavet at sætte ild paa hans gaard og brende af". Det hele hadde begynt den 15. oktober året før, da Anders mente at han var blitt bestjålet, og han mistenkte en "Jon lap". Han fikk folk med seg for å ransake hos Jon Anderssøn på Asphaugen (dette var ikke samme person som Jon lap, men han var også same). Der fikk han, av en kvinne, utlevert en mark, som han mente var fra tyvegodset. Jon lap skulle ha levert det fra seg på Asphaugen, og så dratt videre til sin gamme (eller "kotte" som det sto i 1728).

Andres betalte Jon en riksdaler for at han skulle føre ham til Jon lap. Da de kom fram til lappen, kom han ut "berrføtet". Først tok Jon Anderssøn Asphaugen strupetak på ham, men Anders Anderssøn kom imellom og sa: "I taler for lenge", og han fortsatte med å si til lappen: "Du var hos mig i nat, og har giort mig en stor skade, du har taget bort ald min ejendom og mine barn-penger". Til dette svarte Jon lap: "Stacher Anders Berg, du komer med din riigdom, og vil giøre mig til en tyv". Anders ropte til de andre mennene at de måtte gi ham et tau, for å binde Jon. Da sa Jon: "Ieg har selv reb". Jon ble så bundet med sitt eget tau. Det var etterhvert blitt sent, og folkene tok kveld. Anders overnattet hos en annen same, nemlig Ole Jonsøn.

Om morgenen dro Anders igjen til Asphaugen. Han hadde mistanke om at tyven hadde delt mye mer av byttet med folkene på Asphaugen. Da han traff igjen Jon Anderssøn forlangte han å få tilbake pengene, og han fikk faktist 3½ riksdaler a Jon! De var altså flere som delte på pengene.

Rettssaken viste etter hvert at dette var noe mere enn et vanlig tyveri. Jon lap hadde tidligere ment at han hadde krav på 8 riksdaler hos Anders, og da Anders ikke ville ut med pengene frivillig, så hadde Jon tatt saken i egne hender.

Til tross for dette så gav ikke Anders seg. Han fikk med seg en kar, og dro til Asphaugen igjen åtte dager etter. Han talte igjen med Jon Anderssøn. Jon lovet at Anders iallfall skulle få igjen den daleren han hadde betalt for å få oppsport Jon lap. Han kom med en riksdaler i småpenger, men de ville ikke Anders ha. Han sa: "Dette er iche de penger, som er borte for mig". Neivel, sa Jon Anderssøn, og kom med nye penger til Anders, men han ville ikke ha disse heller. Så gikk Jon og hentet en riksdaler i markmynter. Da sa Anders: "saadanne penger har ieg mistet". Anders spurte så Jon om han ikke hadde fått noen sølvdaler hos Jon lap. Jon Anderssøn gikk og hentet en specie daler, og viste fram. Anders sa da: "denne er en av de ieg har mistet". Sa dro Anders og følgesvennen bort fra Asphaugen. Jon Anderssøn protesterte, da de tok med seg pengene. Etter en stund satte Jon etter dem, og truet med at han kom til å hoppe i elva, hvis de ikke kom med ham tilbake hjem. De turte ikke annet enn å bli med.

De ble sittende en stund inne i stuen, og da dukket selveste Jon lap opp. Jon Anderssøn sa da til Jon: "See nu hvilchen fortred du har ført mig paa, og sig nu hvor mange penger ieg har bekommit hos dig?" Jon lap svarte: "Sig du selv hvor mange du har faaet fra mig". Jon lap kom da selv med en pung penger og viste fram. Anders talte dem opp, og sa at dett var hans penger. Han reiste så ifra Asphaugen igjen, med løfte fra Jon lap og Jon Anderssøn om at de skulle komme hjem til seg den neste søndagen med de resterende pengene.

Jon forklarte seg i retten om truslene, som rettssaken egentlig dreide seg om. Han sa at han ikke hadde ment dem så bokstavelig. Han sa at han hadde sagt at hvis han ikke fikk de pengene som ha skulle ha hos Anders, "da skal Anders Bergets fiæl brende". Andre vitner forklarte at de hadde hørt ham si: "faar ieg ingen anden ret, skal ieg brende op ald hans huus, og alt i hob". Almuen forklarte dessuten på dette tinget at Jon lap hadde rykte på seg for å være en tyv, så han hadde vel ikke så stor mulighet for å få en rettferdig dom? Flere vitner skulle avhøres på neste ting, og saken ble utsatt til da. Neste ting kom, og vitnene forklarte det samme om Jons beskyldninger mo Anders. Saken igjen utsatt.

Den 29. april 1729 fortsatte avhørene. Det ble da bestemt at saken skulle tas opp til doms. Dommen falt den 4. juli 1729. Jon lap skulle "kagestryges og brendes med tyvs merche i sin pande, og til nærmeste fæstning forskiches til arbeide sin livs tid". De pengene som Anders ennå ikke hadde fått tilbake, skulle tas av Jons midler.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I8254&tree=1 
Andersen, Anders (I2268)
 
486 Randi og Ole var de første selveier til hele gården Lilleheier, det ble de i 1695 Familie: Ole Sørensen / Randi Joensdatter (F1646)
 
487 Reiser over til 2 brødre Olsdatter, Gunhild (I7152)
 
488 Reiser over til 2 brødre Olsen, Mikael (I7153)
 
489 Reiser til sin far. Sundberg, Irene Jensdatter (I6934)
 
490 Reiser til sin mann. Bernhardsdatter, Hanna Tomine (I2287)
 
491 Reist paa Søen d. 8. Mai, ikke set siden Olsen, Johan Olaves (I7322)
 
492 Reiste til Amerika. Olsen, Johan (I2868)
 
493 Returnerte til Lillehammer fra North Dakota, USA. Østby, Olaf Martinus Martinsen (I125)
 
494 Ridefoegd i Bollerup i Skaane. Han var forvalter på Bollerup gods. Hals, Jens Andersen (I1739)
 
495 Ryddet Tørberget, Trysil. Kuosmainen, Anders Olsen (I1767)
 
496 Rørosbanen og Sæterdalsbanen. Madsen, Anders (I4968)
 
497 Røstad ble både drevet som gård og som Røstad offentlige aandsvakeskole. De som arbeidet på skolen/gården bodde i en drengestubygning/internat.
Kilde: http://www.geni.com/people/Ole-Johnsen/6000000011671235805 
Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
 
498 Røstad ble både drevet som gård og som Røstad offentlige aandsvakeskole. De som arbeidet på skolen/gården bodde i en drengestubygning/internat.
Kilde: http://www.geni.com/people/Ole-Johnsen/6000000011671235805 
Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
 
499 Røstad offentlige aandsvakeskoles husholdning Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
 
500 Røstad offentlige aandsvakeskoles husholdning Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
 

      «Forrige «1 ... 6 7 8 9 10 11 12 13 Neste»