Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 301 til 350 av 649

      «Forrige «1 ... 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 13» Neste»

 #   Notater   Linket til 
301 Hjerteslag Syversen, Haakon (I390)
 
302 Hos sin onkel Johansdatter, Ingeborg (I2869)
 
303 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01828&gardpostnr=87&personpostnr=578&merk=578#ovre Hansdatter, Matilde Petroline (I62)
 
304 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=452&personpostnr=3497#nedre Benjaminsdatter, Johanna Emilie (I43)
 
305 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=455&personpostnr=3519#nedre Bernhardsen, Johan Jakob Bertin (I42)
 
306 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=486&personpostnr=3737#nedre Bech, Michael Anton Mathiassen (I38)
 
307 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61833&gardpostnr=80&personpostnr=541#nedre Christophersen, Johannes (I138)
 
308 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3697#nedre Larsdatter, Anne (I149)
 
309 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3698#nedre Samuelsen, Laurits (I150)
 
310 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3699#nedre Samuelsen, Johannes (I151)
 
311 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3700#nedre Samuelsdatter, Ane (I152)
 
312 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3702#nedre Samuelsdatter, Agnethe (I153)
 
313 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71833&gardpostnr=53&personpostnr=785#nedre
 
Gullesen, Hans Peder (I139)
 
314 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71833&gardpostnr=53&personpostnr=786#nedre

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61833&gardpostnr=80&personpostnr=542#nedre

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=452&personpostnr=3503#nedre 
Pedersdatter, Gurine (I137)
 
315 https://www.sjohistorie.no/no/verft/101053/relatert-innhold
Verft
Ole Kittelsen ,Huseland, Grimstad
Brigg Congal Bygget 1869
Bark Erragon Bygget 1873
Skonnert Fergus Bygget 1869
Skonnertskib Fingal Bygget 1867
Bark Nordenskjold Bygget 1879
Skonnert Ossian Bygget 1868
Bark Zeus Bygget 1860 
Kittelsen, Ole (I7055)
 
316 Hun var en fremtredende adelsdame med eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten Veldre-godset, som hun arvet etter sine foreldre i 1482, atskillige gårder i Gudbrandsdalen.

19 Januar 1500 var det bispevisitas i Vågå, og her nytta biskop
Herman høvet til å gjøre en handel med "beskedelig" mann Guttorm
Einridesen Bratt med hans hustru Cecilia Petersdatters samtykke
om en gård på Dovre som er 6 kuleier i Arnegård som Randi
Olavsdatter solgte og ga til sin sogneherre til sjelehjelp og med
sin bonde Sigvord Eriksens samtykke.
Det hersker endel usikkerhet om Cecilies opphav.

Kilder:
Engebreet Hougen.

Cecilie Skeidakr var gift med Guttorm Eindrideson Bratt. Det har vært hevdet at mor til Cecilie Skeidakr var datter av Gyrd Ingjaldson på O (Oe) i Vang i Hedmark. Faren var Peter Gudleikson på Skeidaker (Skjåk?). Argumentene for dette ser ut til å være som angitt av Engebret Hougen i Ættesoge for Gudbrandsdalen bind 2 s 149-150 (kilde 28). Argumentene i kilde 28 må i beste fall karakteriseres som særdeles tynne. Argumentene imøtegås av T.H. Vigerust i Genealogen nr 1-99, der det også gjengis en lang liste av artikler som har behandlet temaet eller nær slekt. Noe av materialet er gjengitt på WWW, se kilde 225. Jeg synes Vigerusts konklusjon om at en ikke har grunnlag for å identifisere Cecilies mor er grei ( for alt jeg vet er denne konklusjonen trukket av andre før ham).

Kilder:
http://home.chello.no/~gthorud/tvilsome.htm

b.II s.743 Sammendrag: Biskop Herman af Hammer mageskifter til Guttorm Endridssön Bratt og Hu-
stru Cecilia Petersdatter Gaardene Arnegaard og Halvardshuspaa Dovre
i Gudbrandsdal imod Grönnin og By paa Veldre (Hedemarken), som nu
lagdes til St.Katharinas Alter i Domkirken.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.

Nummer: 1010.
Dato: 19 Januar 1500. Sted: Vaage.Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vij Herman mett gudz nad biscop i Hammar giøre ollom
mannom witherlikit mett thetta woort opne breff att wi waare a Woge
i prestegardenom anno domini mo ccccc dominica prima post octavas epi-
phanie oc giorde wi tha ther iordeskifftæ mett beskedelig man Gutt-
orm Ændridsson Bratt oc Ceciliæ Pethersdother egen kaanne hans sam-
tycktæ om i gard liggendes a Doffre i Gulbrandzdalen som ær vi ko-
leghe iærder i Arne gard som Randiit Olaffzdother solde oc gaff sin
sogne herre sik till saalæhiælp oc mett sins bondes samtikt Sigword
Ericksson, oc j ødegard som hether Haluordzhwss som ræntther iij
skilling a hwario aare som the skullæ frælsælige fylge her effther som
wyrdelig herre fik i testamentum aff her Laurens i fraa oss oc waare
efftherkomende oc wnder forde Guttorm oc hans hustru oc theres ær-
wingæ till ewerdelig eghæ. jtem fik han oss ther i moott igen ij øde-
garde liggende wed By a Wældrom i Ringisakersogn a Hedmarken som
swa hethæ Grænninæ oc Lider som rænther hwar there ij huder a
hwario aare fra sik oc sinæ ærwinge oc til sancte Katherine æltære
i domkirken i Hammar till ewerdelig eghæ mett allom lutthom oc lun-
nundom etc. oc yngo vndentagnæ, waarder her nogett vfrælst wti thaa
skall hwer annen frælsæ. Till ythermeire bewysning her om hænggie
wi waart secretum neden for thetta breff som giortt ær dag oc aar
som førre segher.
 
Petersdatter, Cecilie (I439)
 
317 Hun var så vakker at hun fikk tilnavnet "Fjellrosa". Johnsdatter, Maren Kristine (I198)
 
318 Haakon Jarl - i Hammerfest Havn. Pedersen, Ole Mikael (I186)
 
319 I 1787 ga Peder Jørgensen Hamarseng bygselseddel til Johan Evensen Schiellerudsveen på husmannsplassen Kalvhagen mot årleg leige 3 rd. 1 ort 12 skill. i pengar og 9 mælingar slått i arbeid.

- Kilde: http://www.faberghistorielag.no/assets/docs/hattestad/gnr-053.pdf
 
Evensen, Johan (I357)
 
320 I 1788 er Gaute Sundvoldens gård nevnt i en fortegnelse
fra lensmennene i fogderiet over kroer og vertshus, og det
opplyses da at han «sælger Øel og Brændeviin». Dette er den
første skriftlige kilden som forteller om vertshus på Sundvollen,
dersom vi ser bort fra Marte Kroksund og hennes virksomhet
på den andre siden av sundet i 1648.

Kilde: Hole Bygdebok - Bind V 
Familie: Gaute Isaksen / Kari Gundersdatter (F681)
 
321 I 1918 var Peder båtsmann ombord i m / s ”Avanti” av London. På reise fra Bilbao til West Hartlepool via Falmouth ble skipet torpedert og senket nær St.Albans Head. Alle ombordværende - 22 mann- omkom.

https://www.sjohistorie.no/no/sjofolk/1023168/ 
Pedersen, Peder Albert Severin (I6695)
 
322 I amtsregnskapene fo 1688 ser vi at Niels Simensøn hadde 2 1/2 vog i Fjelldal, samtidig som hans sønn Simen hadde 1/2 pund. Simensen, Niels (I2567)
 
323 I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." 
Darre, Christopher Biørnsen (I2385)
 
324 I dag har eiendommen adresse Bukta 4, 3478 Nærsnes (Gnr. 243 Bnr. 55) Familie: Thorvald Syversen / Karoline Gulbrandsdatter (F6)
 
325 I dag har eiendommen adresse Nærsnestangen 50 B, 3478 Nærsnes (Gnr. 243 Bnr. 79) Syversen, Astrid (I5)
 
326 I dag har eiendommen adresse Nærsnestangen 50 B, 3478 Nærsnes (Gnr. 243 Bnr. 79) Familie: Thorvald Syversen / Karoline Gulbrandsdatter (F6)
 
327 I husbondens (sønnens) brød. Hun er blind. Familie: Embret Hansen / Ingeborg Gudmundsdatter (F880)
 
328 I skiftet 20.05.1833 etter Peder Danielsen og Karen Olsdatter er Christian Paulsen Bye nevnt som verge for alle de mindreårige, og som kurator for Ole (Sønnen Daniel er myndig, gift og >25år. Gifte menn var myndige, ugifte menn var umyndige frem til 25 år, sønnen Ole måtte da ha kurator).
Ole har fortsatt kurator 14.07.1834 ser det ut til (? vanskelig å tyde teksten), mens ved 25.08.1834 er ikke dette nevnt,
Vil da konkludere med at Ole & Maren giftet seg derfor i juli/august i 1834? Men i alle fall mellom 20.05.1833 og 25.08.1834, og, evt muligens før 11.05.1834 da sønnen deres Martin ble født. Han er døpt som ektefødt 18.01.1835.
Men, hvor og når ble Ole & Maren viet? 
Danielsen, Peder (I6075)
 
329 I skiftet 20.05.1833 etter Peder Danielsen og Karen Olsdatter er Christian Paulsen Bye nevnt som verge for alle de mindreårige, og som kurator for Ole (Sønnen Daniel er myndig, gift og >25år. Gifte menn var myndige, ugifte menn var umyndige frem til 25 år, sønnen Ole måtte da ha kurator).
Ole har fortsatt kurator 14.07.1834 ser det ut til (? vanskelig å tyde teksten), mens ved 25.08.1834 er ikke dette nevnt,
Vil da konkludere med at Ole & Maren giftet seg derfor i juli/august i 1834? Men i alle fall mellom 20.05.1833 og 25.08.1834, og, evt muligens før 11.05.1834 da sønnen Martin ble født. Han er døpt som ektefødt 18.01.1835.
Men, hvor og når ble Ole & Maren viet? 
Familie: Ole Pedersen / Maren Johansdatter (F74)
 
330 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen var han "anseelig" "af udseende og Tilstand" i 1769. Jensen, Jens (I393)
 
331 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen, var han "af udseende og Tilstand" "frisk". Jacobsen, Anders (I2438)
 
332 Ifølge boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn (juni 1981), var farsnavnet "Johansøn". Andre kilder har farsnavnet "Jacobsøn", som antakelig var farsnavnet til hans far, Johan Grøn.

Ifølge denne boka bodde Johan i Krambodgata i Trondheim (før bybrannen). Hans andre kone Maren hadde i et testamente fra 1636 blitt innsatt som arving etter sin rike moster Sara, og etter at Johan og Maren ble gift i 1644, overtok disse både bygården og forretningsvirksomheten, selv om moster Sara levde.

I 1645 blir Johan Johansøn Grøn nevnt blant "borgere av noen formue" i Trondheim.

Høsten 1658 ble Trondheim beleiret av svenske soldater, og under denne beleiringen døde Johan. Han ligger begravet på Domkirkegården ut for den nordre kirkedør.

Det finnes motstridende opplysninger om at det var enten Johan Johansøn Grøn, eller hans far, som eide Glein på Dønna fram til 1664, da Gjert Pedersøn Klæboe overtok.

Simon Ellefsen har gjort en avskrift fra skifte 12 jul. 1659, Trondhjem: 12. og. 16. juli 1659, avdøde Johan Grøn i hans gård i Krambugt. Enken/ektefellen Maren Christophersdtr og stedbarna Johan og Thrine Grøn, sistn. g. Otte Castensen (Esche), enige med stedmoren om farsarv, hennes egne 7 um. barn med avdøde, Margrethe, Anne, Christopher, Hans, Sophie, Sara og Else, i arv 1129 Rd., Johan Pettersen lagverge. Senere: Anne død, de to eldste helsøsken fått fars-, mors- og søsterarv, likedan Margrethe, Hans Pedersens (Klæboe), mens de andre fems arv er hos stedfar Johan Fasmer. I skifte 6. sept. s.å. nevnes enken og hennes bror Rolf Christophersen. 
Grøn, Johan Johansen (I2380)
 
333 Ifølge Mo Prestegjeld Gardshistorie, Rana Bygdebok, fikk Haagen bøksel på farsgården Nord-Mo bruk II den 5. juni 1742. I samme boka står det også at "Da Sommer ville overta garden flytta dei til Fagerlia, der sonen Tomas vart br. i 1767."

Haagen har ikke vært bruker i Fagerlia, men har antakelig bodd hos sin sønn fram til han noen år senere fikk bøksel på gården Nordbostad på Hugeløya i Nesna:

Vårting for Ranen & Nesne 1774: "Pub: Capt. Isach Jørgen Coldevins Bøxel Brev dat: 8 Dec: 1773 til Haagen Thomæsen paa 1 wog 2 pund fiskes Landskyld i gaarden Nordbostad, Som Greis Hansen er fraflyttet. Bøxelen efter Loven betalt, og gaarden fæstet paa Livs Tiid."

Ikke mange år etter overtok sønnen Iver gårdparten. Den 28. desember 1778 fikk Iver bøksel på "1 wog 2 pd fiskes Landskyld udi gaarden Nordbostad, hvoraf faderen Haagen Thomassen nyder aarlig foder for 3 kiør og aagerland til 1 1/2 tønde korns udsæd, naar han eller kone ved døden afgaaer nyder den igjenlevende det halve Hold." 
Thomassen, Haagen (I2419)
 
334 Ifølge Rana bygdebok var Michel en av tre som hadde "haft en ublu omgjengelse" med Lisbet Larsdatter Ytteren i 1718, men han ble hvist frikjent, fordi hun hadde "tæd sig som en hore". Jonassen, Michel (I2349)
 
335 Ikke gjennomført. Viet i Lunner, Jevnaker senere. Familie: Karl Kareliusen / Karoline Pedersdatter (F3153)
 
336 Ikke konfirmert, ref. ekteskap. Svartsund, Odd Hansen (I6125)
 
337 Influensa Jensdatter, Berthe (I2797)
 
338 Ingebor kom ifølge Rana bygdebok ikke særlig godt ut av det med sin andre ektemann. Vitner trodde at det var mest Ingebor sin skyld. Larsdatter, Ingeborg (I2316)
 
339 Ingrid Turesdatter om hvem det heter at "hon finne en mann
Pytting Olofson och kom til Håberg". Imedlertid er det jo
Ingrid som tilhører Pyttingslekten og ikke hennes mann. Et
Kimbaneskjema i de la Gardieske arkiver har på Pytting Olosons
plass satt hans riktige navn, nemlig; Oluf Truelsson, et bevis
på at Finn-Grønns konjektur 1938 er riktig.

Kilder:
Sogneprest B.O. Stuve
 
Pytting, Ingrid Toresdatter (I1529)
 
340 Ingstad, Stor-Alteren, Rana, Nordland Olsen, Ingvald Martin (I2285)
 
341 Innflytter fra Nesna? Christen (I2409)
 
342 Innflyttet fra Hole til Asker Madsdatter, Kirstie (I1294)
 
343 Innflyttet fra Selbu Evensen, Haftor (I4687)
 
344 Inskripsjon på gravstein: "A gifted violinist". Østby, Martin Martinsen (I720)
 
345 Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1
 
Ibsen, Jacob Preben Pedersen (I893)
 
346 Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene. 
Haraldsson, Herlaug (I1170)
 
347 Jfr. skifteprotokoll 30.11.1826.
Bror Asle Aslesen Sundt oppnevnt som verge for Truls Aslesen Sundts 3 barn. 
Sundt, Truls Aslesen (I739)
 
348 Jørstad midtre - øvre og nedre;
Av eit skjøte frå 1705 går det fram at Hågen, son til Amund øvre Midtjørstad, da selde denne garden til Ole Tråset. Gardane var da delte slik at kvar av dei hadde ei landskyld på 2 huder 3 skinn.
Same året, er det og fortalt, at brukaren Arne Knutsen på Nigarden gav pantebrev i garden for eit lån på 80 rd. til Henning Siversen Skaug, så han åtte da sikkert iallfall ein del av garden sjølv.
Arne Knutsen som her er nemnt, var gift med Mari Olsdtr. Torgersrud og vart stamfar til slekta på garden, som frå Arne gjekk i arv frå far til son i minst 5 ættleder. 
Knutsen, Arne (I2801)
 
349 Kanskje denne?
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058325002481 
Mathissen, Ole (I7144)
 
350 Kanskje denne?
https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001932073 
Mathissen, Ole (I7144)
 

      «Forrige «1 ... 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ... 13» Neste»