Notater:

Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kongsgård på Ørlandet ved inngangen til Trondhjemsfjorden

Jarl. Død 867.
Jarl i Trøndelag.
Grjotgard hadde sin hovedgård på Svelven innenfor Agdenes
Også på den annen side av Trondheimsfjorden må Håløy-jarlene ha hatt makt, da de siden kalle s yrnernes eller ørlændernes jarler. Han var sammen med sin sønn Håkon ved midten av det 9. å rhundre herre over innseilingen til Trondheimsfjorden.
Han ble drept på sin hovedgård av en berserk og der er hans gravhaug.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge i Agder

Notater:

stormannsætt fra Hålogaland; trer inn i norgeshistorien med Håkon Grjotgardsson (ca. 900), s om bosatte seg på gården Lade ved Trondheim.

Jarl. Født ca. 865. Død ca. 900.
Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter , udefra Ørlandet?. Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilinge n til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald ko m nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.
Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trond hjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Han tok bolig på L ade i nærheten av Trondheim. Derved fikk han og hans etterkommere navnet Ladejarler?. Haral d Hårfagre var gift med hans datter Åsa. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han d en mektigste mann i Norge nest kongen.
Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mj ove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt o g Atle ble dødelig såret.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilt e han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardsson etter se g og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skull e dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gi tt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylk e og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samle t hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl , og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Ø yvind Skaldespiller:
På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,
Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.
Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,
og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.?
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk m akt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hve randre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvd ingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere pro dukter.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Harald Halvdansson Hårfarge. Harald (sønn av Halvdan Gudrødsson Svarte og Ragnhild Sigurdsdotter) ble født 850; døde 933. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Sigurd Håkonson på Lade

Familie/Ektefelle/partner: Bergljot Toresdotter av Møre. Bergljot (datter av Tore "The Silent" Ragnvaldson Jarl) ble født 901; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]