Notater


Treff 201 til 250 av 367

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste»

   Notater   Linket til 
201 Innflytter fra Nesna? Christen (I2409)
 
202 Inskripsjon på gravstein: "A gifted violinist". Østby, Martin Martinsen (I720)
 
203 Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1
 
Pedersen, Jacob (I893)
 
204 Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene. 
Haraldsson, Herlaug (I1170)
 
205 Jfr. skifteprotokoll 30.11.1826.
Bror Asle Aslesen Sundt oppnevnt som verge for Truls Aslesen Sundts 3 barn. 
Sundt, Truls Aslesen (I739)
 
206 Jørstad midtre - øvre og nedre;
Av eit skjøte frå 1705 går det fram at Hågen, son til Amund øvre Midtjørstad, da selde denne garden til Ole Tråset. Gardane var da delte slik at kvar av dei hadde ei landskyld på 2 huder 3 skinn.
Same året, er det og fortalt, at brukaren Arne Knutsen på Nigarden gav pantebrev i garden for eit lån på 80 rd. til Henning Siversen Skaug, så han åtte da sikkert iallfall ein del av garden sjølv.
Arne Knutsen som her er nemnt, var gift med Mari Olsdtr. Torgersrud og vart stamfar til slekta på garden, som frå Arne gjekk i arv frå far til son i minst 5 ættleder. 
Knutsen, Arne (I2801)
 
207 Kjøpte gården Talsneberget av Tollef Bergersen ved skjøte av 01.05.1879. Andreassen, Jens (I3035)
 
208 Kjøpte halvparten av Rusten (Blakrusten) i 1744 av Peder Jensen Sønstelie.
Kjøpte den andre halvparten i 1750 av Jens Larsen, og eide dermed hele Rusten fra 1750. 
Ellingsen, Lars (I1688)
 
209 Kom til USA i 1905, bosatte seg ved Wiota, WI. Martinsen, Ole (I173)
 
210 Kongsgård på Ørlandet ved inngangen til Trondhjemsfjorden

Jarl. Død 867.
Jarl i Trøndelag.
Grjotgard hadde sin hovedgård på Svelven innenfor Agdenes
Også på den annen side av Trondheimsfjorden må Håløy-jarlene ha hatt makt, da de siden kalle s yrnernes eller ørlændernes jarler. Han var sammen med sin sønn Håkon ved midten av det 9. å rhundre herre over innseilingen til Trondheimsfjorden.
Han ble drept på sin hovedgård av en berserk og der er hans gravhaug. 
Herlaugsson, Jarl Grjotgard (I1169)
 
211 Kreft. Pedersen, Lorentz Christian (I300)
 
212 Kun mor, Inger Maria Christiansdatter, står oppført under foreldre. Bor på Tveter i Skjeberg. Pedersen, Lorentz Christian (I300)
 
213 Lars Larsen (Lauritz Lauritzen), who arrived from Gravberget in 1670, built the farm of Søgarn Galåsen (gård 5, bruk 16). His parents were from Finland, as was his wife Eli, who was born at Helsingland. In 1675 Lars paid 6 2/3 Settung rye as a tax to the King and Church. As of 1688 the taxes set for the farm were 6 calf hides a year. Lars still had the farm in 1690. In 1696 the farm deed was in the hands of Anders Puranen and Henrik Henriksen, landowners from Galåsen. In 1704 the farm was deeded to Paul Persen, the son-in-law of Lars Larsen. Paul was married to Lar's daughter Maren (called Marit), and after her death to another daughter, Kari.

"Trysil-Boka III" 
Hakkarainen, Lars Larsen (I1753)
 
214 Leilending på Grøttum. I 1693 sto han i rullene som gammel soldat. Grøtting, Peder Andersen (I1721)
 
215 Leilighet:
Leilighetsnummer: 01
Etasje: 1ste etg
Husleie: kr.9 pr maaned
Antall værelser i etasjene: 1

Gårdens eier: Sigv. Larsen
Hustype: vaaningshus
Sidebygninger: Vedskur og V.C.
 
Familie F44
 
216 Levde i 6 timer. Olsen, NN (I2198)
 
217 Lindern off. åndsvageskole Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
 
218 Lindern off. åndsvageskole Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
 
219 Lungebetennelse Sundt, Hans Trulsen (I734)
 
220 Lungefeil. Martinsdatter, Mina (I721)
 
221 Lysning Familie F43
 
222 Lysning Familie F1793
 
223 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F1927
 
224 Lysning Familie F2188
 
225 Lysning Familie F2194
 
226 Lysning Familie F2676
 
227 Lysning Familie F2683
 
228 Lysning Familie F2684
 
229 Lysning Familie F2701
 
230 Lysning Familie F2708
 
231 Lysning Familie F2711
 
232 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F2738
 
233 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F1806
 
234 Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del
av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med
kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først
Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge
Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete,
kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på
hjemveien falt han under en landgang i Irland. 
Barfot, Magnus II Olavsson (I461)
 
235 Married. Østbu, Ingval Olsen (I3586)
 
236 Meget god kundskab, meget god Læsning. Olsen, Ole Johan (I40)
 
237 Mekkalgården på Altern

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833.wc2&gardpostnr=486&personpostnr=3742#nedre 
Bech, Inger Marie Mikalsdatter (I36)
 
238 Mens der findes flere sagn om Oluf Bager, findes der ingen om Hans Mule, og årsagen er ikke svær at finde. Hans Mule er Odenses største kværulant til alle tider, stædig og udholdende, egentlig en sand skurk. I en grad, så ethvert sagn og enhver opdigtet historie ville blegne over for virkelighedens Hans Mule, der imidlertid var så dygtig til at handle med fredelige og umælende stude, at han en overgang har været lige så rig som Oluf Bager. Således kom købmand Hans Mule for eksempel »for skade at ihjelslå en medborger Mogens Hansen«. Det var jo trist og beklageligt, men i Hans Mules øjne kunne den slags nu engang ske, og han forsøgte derfor ikke på nogen måde at bortforklare eller løbe fra sin handling. Til sidst måtte han have fat i selveste kongen. Sagen blev ordnet på den måde, at Hans Mule betalte Mogens Hansens familie en betydelig sum, og sagen var ude af verden. Som herren, således hans svende. Nogle år senere kom Hans Mules købsvend Rasmus også til at slå en mand ihjel. Rasmus blev henrettet på torvet i Odense 5. februar 1584.

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=311&LSalle 
Mule, Hans Mikkelsen (I1060)
 
239 Moelv,
Kontorist på bryggeriet 
Amundsen, Martin (I274)
 
240 Mælum (gnr. 165)

I 1731 gav Johan Jocim Lonicer skjøte til Tosten Olsen Hjelle (Rik-Hjellin) på ein del gardar og gods i Gudbrandsdalen, deriblant engelandet Tråsetvollen under garden Mælum i Fåberg. -
Frå to år seinare er ein tinglyst bygselseddel frå justits- og kansileråd Peder Vogt til Rasmus Halvorsen på engelandet Bratland, som altså framleis låg til Christiania laugstol.

Kilde; http://www.faberghistorielag.no/assets/docs/hattestad/gnr-165.pdf 
Halvorsen, Rasmus (I3076)
 
241 Navn Josefine Marie Lorentzen
Født dato 2401 1862
Død dato 0402 1936
Begravet dato 1102 1936
Felt 19
Rad 04
Gravnr 16
Gravplass Østre Fredrikstad gravlund
Fylke/Kommune Østfold/Fredrikstad
Kirkesogn Østre Fredrikstad
Prestegjeld
Prosti Fredrikstad Domprosti
Bispedømme Borg
 
Sundt, Josefine Marie (I9)
 
242 Navn Ole Petter Lorentzen
Født dato 2106 1867
Død dato 1806 1949
Begravet dato 2306 1949
Felt 19
Rad 04
Gravnr 15
Gravplass Østre Fredrikstad gravlund
Fylke/Kommune Østfold/Fredrikstad
Kirkesogn Østre Fredrikstad
Prestegjeld
Prosti Fredrikstad Domprosti
Bispedømme Borg
 
Lorentzen, Ole Petter (I8)
 
243 Navn endret fra Marie til Sofie ved dåpen (jfr. fødselsregister) Martinsen, Sofie (I5223)
 
244 Navn endret fra Sigurd til Jakob ved dåpen (jfr. fødselsregister) Martinsen, Jacob (I5218)
 
245 Nevnt som utflyttet fra Finland i 1598 i finske nasjonalarkivets fogde- og lenregnskap. Himainen, Henrik Henriksson (I1762)
 
246 Norddal, Sunnmøre?
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036912001099 
Larsen, Ole Severin (I4955)
 
247 Notater: Anno 1534 er min Farfader Christoffer Schøller fød til Verden. Anno 1547 satte hans Fader Iver Schøller hannem til en Borgemester udi Kiil ved Navn Christianus Griip, hannem tiente han trei Aar, saa reyste bem^te^ Borgemester med en Tyrcken Stat til Celle udi Landt Lüneberg, huor han var med hannem og vaar der udi Selskab 10 riidende og 4 stattelige Heste for vognen, som denne Stat fremførde, huor samme Borgemester han døde, ellers skulde samme penger bleven førte til Halberstat, der annammede Hertzogen af Lüneburgs Cantzler Baltzer Clemner bem^te^ penger af dennem og førte dennem til Halberstat; den Tid den fromme Mand fornam intet liv at forvente, da skickede han Bud til Hr. Cantzler Balthasar Klemner og Hr. Evert Møller, som siden blef Borgemester udi Hamburg, hos hannem bestilte han hannem udi tjeneste til hans Fader Hr. Evert Møller Høvidsmand paa Ritzen Byttel udi Landt Holstein, der var han et Aar, siiden blef han forskreven til sin Føde Bye Kiil og blef der strax Slotsskriverens Tjenere ved Nafn Johannes Skomager, huor han tiente tuende Aar, siiden kom han til Gram til Erlig og Velb.
Mand Detleff von Bockwalt, huor han hans Velbhd tiente udi 11 Aars Tiid. Han overgik en uløckelig ildebrand i Ribe, huor han mistede 16 gaarde foruden mange andre midler, hans børn blefe derover adsprete og til Throndhiem kom trende af hans Sønner.
Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal.
Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre. [Eiler Schøller (1628-1705)]. Terpager siger (Ripæ cimbr. S. 640), at han var Slotsskriver paa Riberhus, dog har afd. Overlærer Kinch i sine Undersøgelser af Ribe Historie aldrig funden ham nævnt saaledes; naar Lengnick kalder ham Amtsskriver er dette galt, da denne Stilling først forekommer efter 1660.

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle 
Schøller, Christopher Iversen (I1003)
 
248 Notater: Anno 1567 d. 13de Søndag efter Trinitatis vaar min Farfaders Bryllup med min Farmoder Karen sal. Hans Andersøns fordum Raadmand udi Ribe hans Datter, huis Siæl Gud være naadig, som hafde en christelig Afskeed fra Verden og lefede tilsammen udi 25 Aar og 3 Uger, huilcke aflede tilsammen 5 Sønner og 4 Døttre.

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle 
Hansdatter, Karen (I1005)
 
249 Notater: Efter å ha frekventert Odense skole kom den unge Jacob Wolf i 1572 i Ribe Kathedralskole, lot sig herfra, ikke usannsynlig gjennem sin farbror [Jacob i Slesvig by], engagere først som domesticus og ganske kort efter som anamuensis hos general-superintendenten dr. Paul Eitzen i Slesvig by. Denne tjeneste har neppe strukket sig over et års tid, idet han vel har tatt en siste avpusning på sine studier innen han i den gjengse alder av 20 til 21 år blev dimittert fra Ribe skole til Universitetet i København. Her kom han i høi gunst hos universitetets patron, den mektige kansler Nils Kaas, som i 1577 tok ham i sitt hus og siden ikke tapte ham av syne.
Wolf har formentlig gjort skoletjeneste i Odense innen han i 1581 tok den laveste akademiske grad, baccalaurgraden, og i 1583 overraskedes han ved uten ansøkning å se sig bestallet som rektor i Ringsted. Det var kansleren som stod bak. I febr. 1584 befordredes han til rektor ved Kathedralskolen i Oslo, overtok dette embede på sin trolovelsesdag 27. aug. s.å., og 4. oktbr. næstefter fikk han geistlig innvielse av sin tilkommende værfar, biskop Jens Nilssen.
For å hjelpe på levemåten fikk han ved kongebrev av 29.febr. 1584 tilsagn om det første ledige kannikedømme i Oslo Domkirke, men opnådde først 31. aug. 1587 brev på en beskjeden præbende i Viken, Thingvolds præbende av Domkirkens gods, og efter kongeskiftet blev 14. juni 1589 det tidligere kongebrev av 1584 fornyet, hvorefter han tillike fikk Hofs præbende av Mariakirkens gods.2 I Oslo tilhørte Wolf humanistkretsen, som samledes om biskop Jens Nilssen, og han må såvel i denne som i sin lærervirksomhet ha vunnet anseelse, siden biskopen tilegnet ham sitt i 1586 utgitte dikt Idyllion de cordis hvmani pressvra et anxietate etc. og der kaller ham «humanissimus vir, doctrina pariter et virtutibus eximie decoratus, scholæ Asloensis in Noruegia rector fidelissimus, suus gener et amicus charissimus».
Midt i mars 1594 reiste Wolf til København, hvor han tok magistergraden 7. mai og nok har besøkt sin velynder kansler Nils Kaas [død 29. juni 1594], for 20. mai næstefter blev han på dennes forestilling befordret til lector theologiæ ved gymnasiet i Odense og prest i det lektoratet annekterte Aasum pastorat.
Sin senere levetid tilbragte mag. Wolf i denne sin fødeby, blev i 1602 prost i Odense by og herred, og fikk ved oprettelsen av det nye gymnasium i 1623 bestalling som professor i theologi og hebraisk. Fra et ophold i København reiste han syk hjem og døde 31. mars 1635 på veien mellem Slagelse og Korsør, 81½ gammel. Da mag. Wolf 8. juli 1594 forlot Oslo for å tiltre rektoratet i Odense og det dermed forbundne sogneprestembede i Aasum hadde han ifl. biskop Jens Nilssøns Visitatsberetninger s.566 sin familie med, og den bestod da av hustru og 3 barn, Jacob, Magdalene og Anna, som alle ankom til Odense den følgende 27. juli. Der må således i Odense være født ennu en datter. I St. Knuds kirke i Odense blev der efter hans død i 1635 lagt en gravsten med inskripsjon over hans hvilested. Stenen blev sammen med en mengde lignende fjernet fra kirken allerede i 1740'årene og er forsvunnet, men heldigvis blev itide en tegning tatt ved professor Jacob Bircherods foranstaltning og stukket i kobber. Stenen har billeder av mag. Wolf og hans 2 første hustruer, Anna Jensdatter og Maren Iversdatter, alle med dødsdatum, aldersår samt hustruenes foreldres navn. Det er således en meget verdifull inskripsjon. Men den byr på en besynderlighet. Da mag. Wolf døde i 1635, efterlot han nemlig sin 4. hustru som enke; følgelig var ikke bare 2, men 3 hustruer døde før ham, og denne 3. hustru er ikke medtatt på stenen. Forklaringen ligger vel likefrem deri at hun har hatt sin gravplass andetsteds i kirken.
Da det i mag. Wolfs dødsbo registrertes et kontrafei av ham,har dette formentlig ligget til grunn for hans billede på gravstenen.
Gift (1) 3. jan.1585, Oslo
Gift (2) 23 aug. 1601, Odense?

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle
 
Wolf, Jacob Jacobsen (I1010)
 
250 Notater: Ifølge gravstenen over mag. Wolf og hans 2 første hustruer, Anna Jensdatter og Maren Iversdatter, døde Maren 3. jan. 1605 i Odense, 26 år gammel. Marens far Iver Bertelsen var sønn av en fisker i Middelfart, og på grunn av denne omstendighet har Wiberg gitt Maren dette bynavn som tilnavn.

Kilde: http://flux.phys.uit.no/cgi-bin/slekt.cgi?fil=585&LSalle 
Iversdatter, Maren (I1011)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste»