Notater


Treff 201 til 250 av 395

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste»

   Notater   Linket til 
201 I husbondens (sønnens) brød. Hun er blind. Familie F880
 
202 I skiftet 20.05.1833 etter Peder Danielsen og Karen Olsdatter er Christian Paulsen Bye nevnt som verge for alle de mindreårige, og som kurator for Ole (Sønnen Daniel er myndig, gift og >25år. Gifte menn var myndige, ugifte menn var umyndige frem til 25 år, sønnen Ole måtte da ha kurator).
Ole har fortsatt kurator 14.07.1834 ser det ut til (? vanskelig å tyde teksten), mens ved 25.08.1834 er ikke dette nevnt,
Vil da konkludere med at Ole & Maren giftet seg derfor i juli/august i 1834? Men i alle fall mellom 20.05.1833 og 25.08.1834, og, evt muligens før 11.05.1834 da sønnen deres Martin ble født. Han er døpt som ektefødt 18.01.1835.
Men, hvor og når ble Ole & Maren viet? 
Danielsen, Peder (I6075)
 
203 I skiftet 20.05.1833 etter Peder Danielsen og Karen Olsdatter er Christian Paulsen Bye nevnt som verge for alle de mindreårige, og som kurator for Ole (Sønnen Daniel er myndig, gift og >25år. Gifte menn var myndige, ugifte menn var umyndige frem til 25 år, sønnen Ole måtte da ha kurator).
Ole har fortsatt kurator 14.07.1834 ser det ut til (? vanskelig å tyde teksten), mens ved 25.08.1834 er ikke dette nevnt,
Vil da konkludere med at Ole & Maren giftet seg derfor i juli/august i 1834? Men i alle fall mellom 20.05.1833 og 25.08.1834, og, evt muligens før 11.05.1834 da sønnen Martin ble født. Han er døpt som ektefødt 18.01.1835.
Men, hvor og når ble Ole & Maren viet? 
Familie F74
 
204 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen var han "anseelig" "af udseende og Tilstand" i 1769. Jensen, Jens (I393)
 
205 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen, var han "af udseende og Tilstand" "frisk". Jacobsen, Anders (I2438)
 
206 Ifølge boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn (juni 1981), var farsnavnet "Johansøn". Andre kilder har farsnavnet "Jacobsøn", som antakelig var farsnavnet til hans far, Johan Grøn.

Ifølge denne boka bodde Johan i Krambodgata i Trondheim (før bybrannen). Hans andre kone Maren hadde i et testamente fra 1636 blitt innsatt som arving etter sin rike moster Sara, og etter at Johan og Maren ble gift i 1644, overtok disse både bygården og forretningsvirksomheten, selv om moster Sara levde.

I 1645 blir Johan Johansøn Grøn nevnt blant "borgere av noen formue" i Trondheim.

Høsten 1658 ble Trondheim beleiret av svenske soldater, og under denne beleiringen døde Johan. Han ligger begravet på Domkirkegården ut for den nordre kirkedør.

Det finnes motstridende opplysninger om at det var enten Johan Johansøn Grøn, eller hans far, som eide Glein på Dønna fram til 1664, da Gjert Pedersøn Klæboe overtok.

Simon Ellefsen har gjort en avskrift fra skifte 12 jul. 1659, Trondhjem: 12. og. 16. juli 1659, avdøde Johan Grøn i hans gård i Krambugt. Enken/ektefellen Maren Christophersdtr og stedbarna Johan og Thrine Grøn, sistn. g. Otte Castensen (Esche), enige med stedmoren om farsarv, hennes egne 7 um. barn med avdøde, Margrethe, Anne, Christopher, Hans, Sophie, Sara og Else, i arv 1129 Rd., Johan Pettersen lagverge. Senere: Anne død, de to eldste helsøsken fått fars-, mors- og søsterarv, likedan Margrethe, Hans Pedersens (Klæboe), mens de andre fems arv er hos stedfar Johan Fasmer. I skifte 6. sept. s.å. nevnes enken og hennes bror Rolf Christophersen. 
Grøn, Johan Johansen (I2380)
 
207 Ifølge Mo Prestegjeld Gardshistorie, Rana Bygdebok, fikk Haagen bøksel på farsgården Nord-Mo bruk II den 5. juni 1742. I samme boka står det også at "Da Sommer ville overta garden flytta dei til Fagerlia, der sonen Tomas vart br. i 1767."

Haagen har ikke vært bruker i Fagerlia, men har antakelig bodd hos sin sønn fram til han noen år senere fikk bøksel på gården Nordbostad på Hugeløya i Nesna:

Vårting for Ranen & Nesne 1774: "Pub: Capt. Isach Jørgen Coldevins Bøxel Brev dat: 8 Dec: 1773 til Haagen Thomæsen paa 1 wog 2 pund fiskes Landskyld i gaarden Nordbostad, Som Greis Hansen er fraflyttet. Bøxelen efter Loven betalt, og gaarden fæstet paa Livs Tiid."

Ikke mange år etter overtok sønnen Iver gårdparten. Den 28. desember 1778 fikk Iver bøksel på "1 wog 2 pd fiskes Landskyld udi gaarden Nordbostad, hvoraf faderen Haagen Thomassen nyder aarlig foder for 3 kiør og aagerland til 1 1/2 tønde korns udsæd, naar han eller kone ved døden afgaaer nyder den igjenlevende det halve Hold." 
Thomassen, Haagen (I2419)
 
208 Ifølge Rana bygdebok var Michel en av tre som hadde "haft en ublu omgjengelse" med Lisbet Larsdatter Ytteren i 1718, men han ble hvist frikjent, fordi hun hadde "tæd sig som en hore". Jonassen, Michel (I2349)
 
209 Ingebor kom ifølge Rana bygdebok ikke særlig godt ut av det med sin andre ektemann. Vitner trodde at det var mest Ingebor sin skyld. Larsdatter, Ingeborg (I2316)
 
210 Ingrid Turesdatter om hvem det heter at "hon finne en mann
Pytting Olofson och kom til Håberg". Imedlertid er det jo
Ingrid som tilhører Pyttingslekten og ikke hennes mann. Et
Kimbaneskjema i de la Gardieske arkiver har på Pytting Olosons
plass satt hans riktige navn, nemlig; Oluf Truelsson, et bevis
på at Finn-Grønns konjektur 1938 er riktig.

Kilder:
Sogneprest B.O. Stuve
 
Pytting, Ingrid Toresdatter (I1529)
 
211 Ingstad, Stor-Alteren, Rana, Nordland Olsen, Ingvald Martin (I2285)
 
212 Innflytter fra Nesna? Christen (I2409)
 
213 Innflyttet fra Selbu Evensen, Haftor (I4687)
 
214 Inskripsjon på gravstein: "A gifted violinist". Østby, Martin Martinsen (I720)
 
215 Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1
 
Pedersen, Jacob (I893)
 
216 Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene. 
Haraldsson, Herlaug (I1170)
 
217 Jfr. skifteprotokoll 30.11.1826.
Bror Asle Aslesen Sundt oppnevnt som verge for Truls Aslesen Sundts 3 barn. 
Sundt, Truls Aslesen (I739)
 
218 Jørstad midtre - øvre og nedre;
Av eit skjøte frå 1705 går det fram at Hågen, son til Amund øvre Midtjørstad, da selde denne garden til Ole Tråset. Gardane var da delte slik at kvar av dei hadde ei landskyld på 2 huder 3 skinn.
Same året, er det og fortalt, at brukaren Arne Knutsen på Nigarden gav pantebrev i garden for eit lån på 80 rd. til Henning Siversen Skaug, så han åtte da sikkert iallfall ein del av garden sjølv.
Arne Knutsen som her er nemnt, var gift med Mari Olsdtr. Torgersrud og vart stamfar til slekta på garden, som frå Arne gjekk i arv frå far til son i minst 5 ættleder. 
Knutsen, Arne (I2801)
 
219 Kjøpte gården Talsneberget av Tollef Bergersen ved skjøte av 01.05.1879. Andreassen, Jens (I3035)
 
220 Kjøpte halvparten av Rusten (Blakrusten) i 1744 av Peder Jensen Sønstelie.
Kjøpte den andre halvparten i 1750 av Jens Larsen, og eide dermed hele Rusten fra 1750. 
Ellingsen, Lars (I1688)
 
221 Kom til USA i 1905, bosatte seg ved Wiota, WI. Martinsen, Ole (I173)
 
222 Kongsgård på Ørlandet ved inngangen til Trondhjemsfjorden

Jarl. Død 867.
Jarl i Trøndelag.
Grjotgard hadde sin hovedgård på Svelven innenfor Agdenes
Også på den annen side av Trondheimsfjorden må Håløy-jarlene ha hatt makt, da de siden kalle s yrnernes eller ørlændernes jarler. Han var sammen med sin sønn Håkon ved midten av det 9. å rhundre herre over innseilingen til Trondheimsfjorden.
Han ble drept på sin hovedgård av en berserk og der er hans gravhaug. 
Herlaugsson, Jarl Grjotgard (I1169)
 
223 Kreft. Pedersen, Lorentz Christian (I300)
 
224 Kun mor, Inger Maria Christiansdatter, står oppført under foreldre. Bor på Tveter i Skjeberg. Pedersen, Lorentz Christian (I300)
 
225 Lars Larsen (Lauritz Lauritzen), who arrived from Gravberget in 1670, built the farm of Søgarn Galåsen (gård 5, bruk 16). His parents were from Finland, as was his wife Eli, who was born at Helsingland. In 1675 Lars paid 6 2/3 Settung rye as a tax to the King and Church. As of 1688 the taxes set for the farm were 6 calf hides a year. Lars still had the farm in 1690. In 1696 the farm deed was in the hands of Anders Puranen and Henrik Henriksen, landowners from Galåsen. In 1704 the farm was deeded to Paul Persen, the son-in-law of Lars Larsen. Paul was married to Lar's daughter Maren (called Marit), and after her death to another daughter, Kari.

"Trysil-Boka III" 
Hakkarainen, Lars Larsen (I1753)
 
226 Leilending på Grøttum. I 1693 sto han i rullene som gammel soldat. Grøtting, Peder Andersen (I1721)
 
227 Leilighet:
Leilighetsnummer: 01
Etasje: 1ste etg
Husleie: kr.9 pr maaned
Antall værelser i etasjene: 1

Gårdens eier: Sigv. Larsen
Hustype: vaaningshus
Sidebygninger: Vedskur og V.C.
 
Familie F44
 
228 Levde i 6 timer. Olsen, NN (I2198)
 
229 Lindern off. åndsvageskole Gulbrandsdatter, Mathea (I1436)
 
230 Lindern off. åndsvageskole Gulbrandsdatter, Otilie (I1438)
 
231 Lungebetennelse Sundt, Hans Trulsen (I734)
 
232 Lungefeil. Martinsdatter, Mina (I721)
 
233 Lysning Familie F43
 
234 Lysning Familie F279
 
235 Lysning Familie F1793
 
236 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F1927
 
237 Lysning Familie F2188
 
238 Lysning Familie F2194
 
239 Lysning Familie F2676
 
240 Lysning Familie F2683
 
241 Lysning Familie F2684
 
242 Lysning Familie F2688
 
243 Lysning Familie F2701
 
244 Lysning Familie F2708
 
245 Lysning Familie F2711
 
246 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie F2738
 
247 Lysning Familie F2776
 
248 Lysning Familie F2795
 
249 Lysning Familie F2801
 
250 Lysning Familie F2802
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste»