Notater


Treff 151 til 200 av 348

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 Neste»

   Notater   Linket til 
151 Hans Anderssøn hadde en bror, Niels Anderssøn, som Hans tydeligvis tok seg godt av. I skiftet etter Hans sto det bl.a. "at Niels Anderssen for mange aar siden sønderslog en Kloche i Hemnes kirche, som Hans Anderssen maade af nÿ bekoste at færdig giøre, lige god vad dend Sønderslagne". Hans måtte ut med over 70 daler for sin brors ugjærning, og dette var mange penger. Til sammenligning kostet en ku ca. to daler dengang.

Denne broren, Niels Anderssøn, hadde tidligere bodd på Møchelbostad i Sjona, og blitt enkemann ca. 1677. Han hadde i "langsommelig tid (over 30 år) været hos broderen afgangen Sl: Hans Anderssen, hvor Niels hafde værelse, klæde og føde i sin store svaghed og skrøbelighed". Niels Anderssøn hadde dødd en tid før sin bror Hans.

I 1708 var Hans stevnet for retten av Peder Anderssøn på Hemnes "for hand hafver bortkiørt og fratagen fra hans afgangen værfader Aren Larssen i Bardahls Elfven 2de huse, som var en fiøs og en lade, som nu er nogle aar forleden". Vitner bekreftet det som hadde skjedd, men da Hans skulle avhøres var han allerede reist ifra tinget. Saksøkeren var fornøyd med at retten hadde fått høre vitnene.

Anna Lise Hovdal skriver i tillegg dette:
"Hans Andersen stevnet i 1693 sin stesønn Hans Danielsen, for en regning han hadde betalt for han hos kjøpmann Lomecken i Bergen 7 år før. Hans Andersen krevde også betaling for andre utlegg han hadde hatt på Hans Danielsen, og da blant annet kosten for Hans Danielsen og hans 2 barn og varer han hadde fått som utredning til fisket og til bruk i huset.

Hans Danielsen stevnet sin stefar fordi han enda ikke hatt fått utbetalt arven etter sin far, som ifølge et 34 år gammelt skiftebrev skulle være på 21 riksdaler. Han hadde heller ikke fått lønn for det arbeidet han hadde gjort angende bygging av Hans Andersens jekt sist sommer. Krav og motkrav rulles opp i et langvarig "økonomisk hopehav" mellom disse to ifølge bygdebok for Nesna bind 1. Kravet om arven på 21 riksdaler må tilbake til da Hans Andersen giftet seg med enken Daniel(sannsynligvis i 1659 da det var skifte mellom enken og Daniels barn). Ved ekteskapet med Daniels enke fikk Hans Andersen også hånd om arven til lille Hans Danielsen som da var 6 år(altså født ca 1653). Arven skulle normalt utbetales da Hans Danielsen ble myndig eller når han giftet seg, men dette hadde altså ikke skjedd.

I 1676 tok Hans Danielsen ut i eget navn varer for 17 riksdaler og 3mrk hos Ludolf Hamicken i Bergen, og i 1686 måtte Hans Andersen betale denne for han. Ialt var det 34 års helt eller delvis "økonomisk samliv" ifølge Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna bind 1 som ble avsluttet med et rettslig forlik i Oktober 1693. Forliket besto av at Hans Danielsen skulle betale 4 årlige avdrag på 1 riksdaler til stefaren Hans Andersen, og Hans Andersen skulle holde rikelig med regnskaper over alt Hans Danielsen fikk av han til husbruk og utredning til fisket.

Familieforholdet fikk altså en høyst forretningsmessig avslutning, og bakgrunnen kunne være at Hans Danielsens mor var død og ikke kunne gå i forbønn før sønnen(Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna skriver dette).

Hans Andersen bodde i hele sitt liv i Bardal , og i 1693 hadde han en jekt under bygging. Han var oppsitter/leilending i Bardal i 1701, og han hadde da to tjenestegutter på 16 og 18 år. Hans er også i 1701 oppgitt å være jekteskipper i Bardal.

Hans Andersen og Hans Arnesen på Ytter Bardal var naboer og slektninger, og det er mulig at Hans Arnesen var brorsønn av Hans Andersen. Det er mulig at begge hadde arvekrav til Anders Andersen som var far til Hans Andersen. Det er også mulig at slektskapet mellom Hans Andersen og Hans Arnesen var fjernere. Kilden til uenighet dem imellom kan være at jorden i sin tid ikke ble skiftet mellom Anders Andersen og hans søsken, og at Hans Arnesen var etterkommer etter en av disse. Striden oppsto da Hans Arnesen overtok jorden etter sin far, som også bodde i Ytre Bardal. Da reiste Hans Andersen sak, og hevdet at Hans Arnesen hadde høstet åkeren hans og slått og tatt i hus 6 ½ lass høy fra hans eng. Hans Arnesen hevdet på sin side at det var farens jordpart han hadde høstet og slått, og at han ikke hadde høstet annet enn det han selv hadde sådd. De ble pålagt av retten å dele avlingen likt i 2 vitners nærvær og sørge for at jorda ble skikkelig skiftet ut, før det var tid for å pløye igjen. Det gikk 4 år før Hans Andersen stevnet Hans Arnesen for å ha skåret den åkeren han selv hadde pløyd opp engen sin. Hans Arnesen hevdet at åkeren var ilagt han ved skifte , og det var sannsynligvis det skiftet som ble gjort etter rettssaken 5 år før. Retten fant da å måtte innskjerpe at det var den gamle åkeren Hans Arnesen hadde fått seg tillagt, mens Hans Arnesen måtte ha rett til å nyte godt av åkeren han med eget arbeid hadde lagt opp av sin eng.

Hans Andersen møtte påfallende ofte i retten, og har sannsynligvis vært en stridbar person. Han manglet evne til å løse konfliktene han kom opp i, og hadde vanskelig for å komme frem til kompromissløsninger med naboene. Muligens er det lang tids fiendskap som har fått Hans Arnesen til å ville ta igjen ved å tilvende seg Hans Andersens jord. og han kan ha blitt oppmuntret med å få medhold i retten før(påstander fra Øyvind Jensen i Bygdebok for Nesna)." 
Andersen, Hans (I402)
 
152 Hans bo ble skiftet i 1645. Gundersen, Amund (I1365)
 
153 Hans far kan ha vært Lars Larsen Lilleborg på Olseng. Larsen, Lars (I3325)
 
154 Hans hustru er også oppført i Fogedregnskapet for Hornes i 1711. Familie F1684
 
155 Hans Nabset was the sheriff in Åmot until 1638. He seems to have been removed from
office for shooting a moose out of season. Until this time Hans and Ambjørg lived at Nabset
Nedre in Åmot. In 1639 they moved to Økset Mellom farm in Elverum, where Ambjørg was
born. Her father had died in 1631, and her brothers, who had claim to the farm ahead of her, all
had either settled at other farms or died. Hans and Ambjørg stayed at Økset Mellom for the rest of
their lives, and their son Gudmund took over the farm from them. 
Nabset, Hans (I3358)
 
156 Hans Pedersøn Klæboe var prestesønn fra Klæbu i Trøndelag. I 1675 (før bybrannen i 1681) hadde han et hus i Trondheim. Huset lå i Apotekerveita (dengang het tilsvarende gate Bredgata). Huset lå i den siden av gata som er nærmest Nidelven, omtrent midt mellom der dagens gate krysser Dronningens gt. og der den krysser Th. Angells gt.

Som flere av sine søsken flyttet Hans Pedersøn Klæboe nordover. Han slo seg ned som jekteskipper på Vik på Hugeløya, men han beholdt sitt borgerskap i Trondheim.

Den 29. juni 1699 kungjorde Christopher Grøn bl.a. følgende: "at ieg tillige med min k: broder dend ærværdige og høylærde Mand mag: Hans Grøn, Pastor til Ørlands menighed udj Fosens Proustj, saavel som min kiære svoger dend velfornemme mand borger til Trundhiem Sr: Otto Carstenen. Item ydermere min K: Systre, de veldydige Sophia Grøn Sl: Nathaniel Revels, Sara Grøn, og Else Grøn Mons Michel Klæboes hafver samtlige af egen velberaad hue, og med samtyche af hvers anrørende, efter Loven, for nogle afrigte aar siden til voris K: svoger velfornemme Mand Hans Pederss: Klæboe, handels Mand til Trundhiem og vonhaftig paa Viigholmen udj Helgelands Fougderj og Nesne Annex, afstaaed og afhandlet felletz berettigede arfve odel udj en Gaard kaldis Glein, beliggende udj betr: Helgelands Fougderj ved Dønnes Annex skyldende fiire voger fiskes leje, med ald dens underliggende herlighed, være sig strandsæde Mølle stæder, eller andet af hvad nafn det være maa" osv.

Videre tar jeg med fra denne kunngjøringen, som et bevis på familietilknyttningene. "efter all billighed burde været voris k: svoger Sr. Hans Pederss. Klæboe, baade for ham hans kiæreste, vores høydydige k: syster, Margaretha Grøn, og deris børn". 
Klæboe, Hans Pedersøn (I2375)
 
157 Hekseprosessene i 1625

Fra 1625 fins det et uhyrlig rettdokument fra Elverum: Saken mot Ingeborg Økset der hun til slutt ble dømt til å brennes på bålet for trolldom og hekseri. Men i samme sak får vi også høre at hennes sønn og søster hadde lidd samme forferdelige skjebne før henne.

Gjennom middelalderen og til opp mot år 1700 flammet heksebålene over hele Europa. I Danmark-Norge skal første halvpart av 1600-tallet ha vært den berste perioden. Det kan kanskje skyldes at man da hadde en monark som var spesielt interessert i å utrydde hekser og annet trollfolk, nemlig Kristian den 4., som ellers i historien er ansett for å ha vært en god konge for Norge.

For å få et innblikk i rettssaken mot Ingeborg Økset, tar vi med de viktigste "bevisene" mot henne: 1. For det første ble det anført mot Ingeborg at hun var angitt av sin egen søster, Gulluf Krogsti fra Løten.Hun var blitt henrettet en tid tilbake for å drevet med trollkunster, som det het. Det var antatt at heksene sto i ledtog med hverandre, og det var fast innslag i slike saker at de tiltalte måtte oppgi andre de visste om. En må her huske at ofrene ble torturet på den mest bestialske måte, noe som bl.a.ble legalisert i lov av 1617 (se loven i Elverum Bygdeok Bind 3 s.42). 2. Enda alvorligere for Ingeborg var det at hun også var blitt "avslørt" av sin egen eldste sønn, Peder Lassesen. Han var blitt dømt til å brennes på bålet 12.januar 1625. Anklagen mot ham må ha vært spesielt alvorlig i myndighetenes øyne, ettersom det ikke var vanlig å dømme menn på denne måten En manns liv ble ansett for å ha større verdi. Og skulle de først straffes på denne måten, ble de ofte behandlet mer "humant" ved at de ble halshogd før de ble brent. Tanken bak bålbrenningen var at ilden hadde rensende effekt slik at sjelen ble berget for himmelriket. Noe av det Peder Lassesen ble dømt for, ble gjentatt i saken mot hans mor. Det går forøvrig frem at han hadde blitt torturet flere ganger. En gang skulle han ha kommet over sin mor julenatta da hun sto og kjernet smør, og siden hadde hun alltid vært ond mot ham. En annen gang hadde de påskaften sammen ridd ti Gitvola (detlokale Bloksberg), hun på en geit og han på en purke, etter at ridedyra først var innsmurt med trollsalve som Ingeborg var i besittelse av. Oppfatningen ar den at det var spesielt på jule- og påskeaften at heksene var ute for å øve sine kunster. Videre skulle Peder Lassesen etter råd fra mor si, ha drevet heksekunster på Bånerud for at Peder Bånerud skulle få ødelagt ølbryggen sin. 3. en gang skulle Ingeborg ha grepet inn i noe som ser ut til å ha vært en tvist mellom hennes svigerdøtre. Da Gunnor Ingulsdtr. (Peders kone) kom og ba om å få igjen et halvt pund geitost som hun mente Sigrid Rlfsdtr. skyldte henne, skal Ingeborg ha blitt så forarget at hun truet med at det skulle bli smått med geitost i framtida. Samme året hadde så Gunnor mistet alle geitene sine, noe som ble tillagt Ingeborgs trolldosmakt. 4. En annen alvorlig anklage som ble ført mot henne, var at den forrige sognepresten, Laurits Kristensen, Hadde beskyldt henne for å ha forgjort hans sønn Morten. Ettersom denne presten døde ca.1610 forstår vi at ryktene omkring Ingeborg Økset må ha svirret i lang tid før det ble reist offentlig sak mot henne. Prestesønnen Morten har sikkert lidd av en eller annen fysisk, eller helst mental defekt. Det var vanlig å tro at slikt skyldtes at det var kastet trolldom over vedkommende. 5. Det ser ut til at ektemannen, Lasse Gudmundsen, har forsøkt å befri kona si for beskyldningene om hekseri da slike rykter hadde kommet i omløp. Han hadde sendt den svenskfødte Oluf Vål fra Åmot til Sverige for å få sannhetsbevis fra en klok kone der, for å bevise at Ingeborg var uskyldig. Men Oluf kom tilbake med beskjed om at hun kunne nok av trolldomskunster, og faktisk var den arrigste av alle. Lasse Økset ble da så harm at han tok igjen en messingkjele med kobberhåndtak som han hadde gitt Oluf for å ta Sverigeturen. Dette punktet ble nevnt flere ganger i rettssaken, og ble tydeligvis tillagt stor vekt. Hvordan Lasse forholdt seg under selve prosessen, fremgår ikke. Man vet ellers at det var svært vanskelig for de tiltalte å få hjelp. I alles øyne var de dømt på forhånd, og hjelp til den tiltalte, som altså hadde solgt sin sjel til den onde, kunne bli oppfattet slik at man selv hadde gjort det samme. 6. Det ser også ut til at aktor, i dette tilfellet fogden Nils Eriksen, har forsøkt seg med visse knep. På spørsmål om det var lenge siden Ingeborg hadde hatt noe med den onde å gjøre, skal hun ha svart at det var meget lenge siden. Dette ble tatt som et bevis for hennes forhold til djevelen. Og da hu senere benektet dette, fikk hun straks den alvorlige anklagen mot seg at hun var "tvehermet". 7.Dette foregikk på tingstua på Gårder 10.mars 1625. Mange "ærlige og velbårne" menn satt i lagretten. Tydeligvis hadde ingen av disse "velaktede" menn vært i tvil om Ingeborgs skyld. Hennes siste sjanse var så at tolv oppnevnte "ærlige, uberyktede og dannede" kvinner ville være villige til å avlegge ed sammen med henne på at hun var uskyldig. Dette skulle så eventuelt skje 10 uker senere da saken skulle opp til doms. 8. Retten kom så tilbake igjen 19.mai 1625. Ingen av de tolv oppnevnte kvinnene va villige til å avlegge eden sammen med Ingeborg. Tvertimot framhevet de at de alltid hadde hørt at hun var beryktet for trolldom, og at dette var vel kjent i menigheten i Elverum. Sel om Ingeborg nektet all skyld, var ikke fogdens fullmektig se om å føre dommen til protokolls: Den tiltalte skulle brennes på bålet.

Hvordan kan det så ha vært mulig å føre en slik sak mot medlemmer av en av de mektigste familiene i bygda? Ingeborgs enkemann, Lasse Gudmundsen, satt som odelsmann på storgården Økset, Og familiens innflytelse er bevist ved at hans far tidligere hadde vært lensmann mange år. At familien behold sin makt utover 1600-tallet, tross hekseprosessene, ser man ved at Lasses bror, Bjørn Grundset, ble lensmann etter Jedvard Sætern (denne lensmannen var en av disse velaktede menn i pkt.7). KAN DET HELE HA SIN ROT I STRIDIGHETER INNAD I STORFAMILIEN? Av saken mot Ingeborg ser man at flere av familiemedlemmene er trukket inn, først og fremst hennes sønn, odelsgutten Peder, videre hennes to svigerdøtre og endelig Peder Bånerud hvis søster var Lasses svigerinne (Hun var gift med Bjørn Grundset.) Og når man vet at lensmann Jedvard Sætern, som altså satt i retten i saken mot Ingeborg, hadde en sønn som ble gift med datter til Bjørn, kan man kanskje gjøre seg visse refleksjoner? Interessant kan det også være å merke seg at Jedvard Sætern var svigersønn til sogneprest Laurits Kristensen, som altså hadde framsatt de alvorligste beskyldninger mot Ingeborg. På den annen side var det også slik at fogder og andr embetsmenn førte an i slike saker med stor iver da de ofte i kongens navn så sitt snitt til å slå til seg de gårdparter som etter en dom skulle gå til kronen som bot. Hva som har vært drivkraftene bak rettssakene og dommene over Ingeborg Økset og sønnen Peder, er vel umulig å påvise i dag. Men det hele er i alle fall en uhyggelig avsløring av det åndsmørke som våre forfedre befant seg i for 350 år siden.

Kilde: Elverum Bygdebok Bind 3 s.41-44 
Knutsdatter, Ingeborg (I3363)
 
158 Helga er Friledatter. Munn, Helga Sigurdsdatter (I1560)
 
159 Helten fra slaget på Norderhov i 1716, dragon,
skomaker og seinere husmann i Putten under Klekken i Haug, 
Putten, Paul Pedersen (I1309)
 
160 Henrik Henriksen Himainen og Laurutz Lauritzen bosetter seg som de første
skogfinnene i Sør Trysil i Galåsen. 
Hakkarainen, Lars Larsen (I1753)
 
161 Heraldikk:
Hind, Jens Pedersen: Sorenskriver Senja 1648-86. Hans ring viser to korslagte ben med et dødningehode hvorfra det vokser opp tre blomster. Kilde: Lysaker/Dahl 
Hind, Jens Pedersen (I996)
 
162 Hjarande er en adelsmann fra Vestlandet som levde i 1165. Historikker Finn A.
Wang anfører en artikkel av Hjardane Hvite slettet ned fra Harald Hårfagre og
Gyda Eriksens datter Aalov (Årbot), som var gift med Tore Jarl Teiande, en s
nn av Ragnvald Mørejarl, men da vi ikke har alle navn på slektleddene mellom
Aalov og Hjarande holder vi oss til grenen Harald Hårfagre og ned til Helge S.
Munn. Finn Wang skriver også at "Hjardande var en Birkebeinerhøvding i slaget
på Kavskinnet i 1175 og at Hjardane var meget høyætter viser det faktum at han
i 1183 i slaget mot Øyseggene var sammen med kong Sverres sønn Sigurd Lavare,
Sverres søstersønn Håkon Galen, Sverres halvsøster Peter Steyper. 
Hvite, Hjarand (I1559)
 
163 Hjerneblødning Skjellerudsveen, Kristen Johansen (I155)
 
164 Hjerneslag. Johansen, Lorentse Olivia (I4597)
 
165 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01828&gardpostnr=87&personpostnr=578&merk=578#ovre Hansdatter, Matilde Petroline (I62)
 
166 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=360&personpostnr=2710#nedre Olsen, Konrad (I35)
 
167 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=360&personpostnr=2711#nedre Olsdatter, Helga Kristine (I130)
 
168 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=360&personpostnr=2712#nedre Olsdatter, Lotte Sofie Amalie (I131)
 
169 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=452&personpostnr=3497#nedre Benjaminsdatter, Johanna Emilie (I43)
 
170 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=455&personpostnr=3519#nedre Bernhardsen, Johan Jakob Bertin (I42)
 
171 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=486&personpostnr=3737#nedre Bech, Michael Anton Mathiassen (I38)
 
172 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61833&gardpostnr=80&personpostnr=541#nedre Christophersen, Johannes (I138)
 
173 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3697#nedre Larsdatter, Anne (I149)
 
174 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3698#nedre Samuelsen, Laurits (I150)
 
175 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3699#nedre Samuelsen, Johannes (I151)
 
176 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3700#nedre Samuelsdatter, Ane (I152)
 
177 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f70521&gardpostnr=594&personpostnr=3702#nedre Samuelsdatter, Agnete (I153)
 
178 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71833&gardpostnr=53&personpostnr=785#nedre
 
Gullesen, Hans Peder (I139)
 
179 http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f71833&gardpostnr=53&personpostnr=786#nedre

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61833&gardpostnr=80&personpostnr=542#nedre

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01833&gardpostnr=452&personpostnr=3503#nedre 
Pedersdatter, Gurine (I137)
 
180 Hun var en fremtredende adelsdame med eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten Veldre-godset, som hun arvet etter sine foreldre i 1482, atskillige gårder i Gudbrandsdalen.

19 Januar 1500 var det bispevisitas i Vågå, og her nytta biskop
Herman høvet til å gjøre en handel med "beskedelig" mann Guttorm
Einridesen Bratt med hans hustru Cecilia Petersdatters samtykke
om en gård på Dovre som er 6 kuleier i Arnegård som Randi
Olavsdatter solgte og ga til sin sogneherre til sjelehjelp og med
sin bonde Sigvord Eriksens samtykke.
Det hersker endel usikkerhet om Cecilies opphav.

Kilder:
Engebreet Hougen.

Cecilie Skeidakr var gift med Guttorm Eindrideson Bratt. Det har vært hevdet at mor til Cecilie Skeidakr var datter av Gyrd Ingjaldson på O (Oe) i Vang i Hedmark. Faren var Peter Gudleikson på Skeidaker (Skjåk?). Argumentene for dette ser ut til å være som angitt av Engebret Hougen i Ættesoge for Gudbrandsdalen bind 2 s 149-150 (kilde 28). Argumentene i kilde 28 må i beste fall karakteriseres som særdeles tynne. Argumentene imøtegås av T.H. Vigerust i Genealogen nr 1-99, der det også gjengis en lang liste av artikler som har behandlet temaet eller nær slekt. Noe av materialet er gjengitt på WWW, se kilde 225. Jeg synes Vigerusts konklusjon om at en ikke har grunnlag for å identifisere Cecilies mor er grei ( for alt jeg vet er denne konklusjonen trukket av andre før ham).

Kilder:
http://home.chello.no/~gthorud/tvilsome.htm

b.II s.743 Sammendrag: Biskop Herman af Hammer mageskifter til Guttorm Endridssön Bratt og Hu-
stru Cecilia Petersdatter Gaardene Arnegaard og Halvardshuspaa Dovre
i Gudbrandsdal imod Grönnin og By paa Veldre (Hedemarken), som nu
lagdes til St.Katharinas Alter i Domkirken.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.

Nummer: 1010.
Dato: 19 Januar 1500. Sted: Vaage.Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vij Herman mett gudz nad biscop i Hammar giøre ollom
mannom witherlikit mett thetta woort opne breff att wi waare a Woge
i prestegardenom anno domini mo ccccc dominica prima post octavas epi-
phanie oc giorde wi tha ther iordeskifftæ mett beskedelig man Gutt-
orm Ændridsson Bratt oc Ceciliæ Pethersdother egen kaanne hans sam-
tycktæ om i gard liggendes a Doffre i Gulbrandzdalen som ær vi ko-
leghe iærder i Arne gard som Randiit Olaffzdother solde oc gaff sin
sogne herre sik till saalæhiælp oc mett sins bondes samtikt Sigword
Ericksson, oc j ødegard som hether Haluordzhwss som ræntther iij
skilling a hwario aare som the skullæ frælsælige fylge her effther som
wyrdelig herre fik i testamentum aff her Laurens i fraa oss oc waare
efftherkomende oc wnder forde Guttorm oc hans hustru oc theres ær-
wingæ till ewerdelig eghæ. jtem fik han oss ther i moott igen ij øde-
garde liggende wed By a Wældrom i Ringisakersogn a Hedmarken som
swa hethæ Grænninæ oc Lider som rænther hwar there ij huder a
hwario aare fra sik oc sinæ ærwinge oc til sancte Katherine æltære
i domkirken i Hammar till ewerdelig eghæ mett allom lutthom oc lun-
nundom etc. oc yngo vndentagnæ, waarder her nogett vfrælst wti thaa
skall hwer annen frælsæ. Till ythermeire bewysning her om hænggie
wi waart secretum neden for thetta breff som giortt ær dag oc aar
som førre segher.
 
Petersdatter, Cecilie (I439)
 
181 Hun var så vakker at hun fikk tilnavnet "Fjellrosa". Johnsdatter, Maren Kristine (I198)
 
182 Haakon Jarl - i Hammerfest Havn. Pedersen, Ole Mikael (I186)
 
183 I 1787 ga Peder Jørgensen Hamarseng bygselseddel til Johan Evensen Schiellerudsveen på husmannsplassen Kalvhagen mot årleg leige 3 rd. 1 ort 12 skill. i pengar og 9 mælingar slått i arbeid.

- Kilde: http://www.faberghistorielag.no/assets/docs/hattestad/gnr-053.pdf
 
Evensen, Johan (I357)
 
184 I 1788 er Gaute Sundvoldens gård nevnt i en fortegnelse
fra lensmennene i fogderiet over kroer og vertshus, og det
opplyses da at han «sælger Øel og Brændeviin». Dette er den
første skriftlige kilden som forteller om vertshus på Sundvollen,
dersom vi ser bort fra Marte Kroksund og hennes virksomhet
på den andre siden av sundet i 1648.

Kilde: Hole Bygdebok - Bind V 
Familie F681
 
185 I amtsregnskapene fo 1688 ser vi at Niels Simensøn hadde 2 1/2 vog i Fjelldal, samtidig som hans sønn Simen hadde 1/2 pund. Simensen, Niels (I2567)
 
186 I boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn, står det følgende om Christopher Biørnsøn Darre: "Han kom som ung til Trondheim, og drev handelsvirksomhet der. De økonomiske forhold tok seg sterkt opp i Trondheim i begynnelsen av 1600-tallet, og Christopher Biørnsen deltok i dette oppsvinget. Han hadde betydelige interesser i Nordlandshandelen og handelen med utlandet. han var allerede i 1610 rådmann i Trondheim, og i 1625 var han borgermester for dette ene året. Han var ellers rådmann fram til han døde 10/5 1642. Da han døde var han sikkert en formuende mann, noe som bl.a. klart går fram av de økonomiske forholdene i etterslekten. som en kuriositet om forholdene i Trondheim på Christopher Biørnsens tid, kan nevnes at det var rådmennene og borgermesterne som fikk privilegium til å holde vinkjellere og vinutskjenking i byen. Inntektene av dette skulle være en godtgjørelse for arbeidet med byens saker.

Christopher Biørnsen hadde også gjennom sitt giftemål sikret seg en trygg posisjon i byens liv, både sosialt og økonomisk." 
Darre, Christopher Biørnsen (I2385)
 
187 I husbondens (sønnens) brød. Hun er blind. Familie F880
 
188 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen var han "anseelig" "af udseende og Tilstand" i 1769. Jensen, Jens (I393)
 
189 Ifølge "Innrullerings-Mantall Helgeland 1766/1769" ved Svein Edvardsen, var han "af udseende og Tilstand" "frisk". Jacobsen, Anders (I2438)
 
190 Ifølge boka "Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere", av Steinar Grønn (juni 1981), var farsnavnet "Johansøn". Andre kilder har farsnavnet "Jacobsøn", som antakelig var farsnavnet til hans far, Johan Grøn.

Ifølge denne boka bodde Johan i Krambodgata i Trondheim (før bybrannen). Hans andre kone Maren hadde i et testamente fra 1636 blitt innsatt som arving etter sin rike moster Sara, og etter at Johan og Maren ble gift i 1644, overtok disse både bygården og forretningsvirksomheten, selv om moster Sara levde.

I 1645 blir Johan Johansøn Grøn nevnt blant "borgere av noen formue" i Trondheim.

Høsten 1658 ble Trondheim beleiret av svenske soldater, og under denne beleiringen døde Johan. Han ligger begravet på Domkirkegården ut for den nordre kirkedør.

Det finnes motstridende opplysninger om at det var enten Johan Johansøn Grøn, eller hans far, som eide Glein på Dønna fram til 1664, da Gjert Pedersøn Klæboe overtok.

Simon Ellefsen har gjort en avskrift fra skifte 12 jul. 1659, Trondhjem: 12. og. 16. juli 1659, avdøde Johan Grøn i hans gård i Krambugt. Enken/ektefellen Maren Christophersdtr og stedbarna Johan og Thrine Grøn, sistn. g. Otte Castensen (Esche), enige med stedmoren om farsarv, hennes egne 7 um. barn med avdøde, Margrethe, Anne, Christopher, Hans, Sophie, Sara og Else, i arv 1129 Rd., Johan Pettersen lagverge. Senere: Anne død, de to eldste helsøsken fått fars-, mors- og søsterarv, likedan Margrethe, Hans Pedersens (Klæboe), mens de andre fems arv er hos stedfar Johan Fasmer. I skifte 6. sept. s.å. nevnes enken og hennes bror Rolf Christophersen. 
Grøn, Johan Johansen (I2380)
 
191 Ifølge Mo Prestegjeld Gardshistorie, Rana Bygdebok, fikk Haagen bøksel på farsgården Nord-Mo bruk II den 5. juni 1742. I samme boka står det også at "Da Sommer ville overta garden flytta dei til Fagerlia, der sonen Tomas vart br. i 1767."

Haagen har ikke vært bruker i Fagerlia, men har antakelig bodd hos sin sønn fram til han noen år senere fikk bøksel på gården Nordbostad på Hugeløya i Nesna:

Vårting for Ranen & Nesne 1774: "Pub: Capt. Isach Jørgen Coldevins Bøxel Brev dat: 8 Dec: 1773 til Haagen Thomæsen paa 1 wog 2 pund fiskes Landskyld i gaarden Nordbostad, Som Greis Hansen er fraflyttet. Bøxelen efter Loven betalt, og gaarden fæstet paa Livs Tiid."

Ikke mange år etter overtok sønnen Iver gårdparten. Den 28. desember 1778 fikk Iver bøksel på "1 wog 2 pd fiskes Landskyld udi gaarden Nordbostad, hvoraf faderen Haagen Thomassen nyder aarlig foder for 3 kiør og aagerland til 1 1/2 tønde korns udsæd, naar han eller kone ved døden afgaaer nyder den igjenlevende det halve Hold." 
Thomassen, Haagen (I2419)
 
192 Ifølge Rana bygdebok var Michel en av tre som hadde "haft en ublu omgjengelse" med Lisbet Larsdatter Ytteren i 1718, men han ble hvist frikjent, fordi hun hadde "tæd sig som en hore". Jonassen, Michel (I2349)
 
193 Ingebor kom ifølge Rana bygdebok ikke særlig godt ut av det med sin andre ektemann. Vitner trodde at det var mest Ingebor sin skyld. Larsdatter, Ingeborg (I2316)
 
194 Ingrid Turesdatter om hvem det heter at "hon finne en mann
Pytting Olofson och kom til Håberg". Imedlertid er det jo
Ingrid som tilhører Pyttingslekten og ikke hennes mann. Et
Kimbaneskjema i de la Gardieske arkiver har på Pytting Olosons
plass satt hans riktige navn, nemlig; Oluf Truelsson, et bevis
på at Finn-Grønns konjektur 1938 er riktig.

Kilder:
Sogneprest B.O. Stuve
 
Pytting, Ingrid Toresdatter (I1529)
 
195 Ingstad, Stor-Alteren, Rana, Nordland Olsen, Ingvald Martin (I2285)
 
196 Innflytter fra Nesna? Christen (I2409)
 
197 Inskripsjon på gravstein: "A gifted violinist". Østby, Martin Martinsen (I720)
 
198 Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1
 
Pedersen, Jacob (I893)
 
199 Jarl. Levde 825. Har og at denne er sønn av Grjotgard og ikke Harald
Herlaug kan ha levet ca. 825.
Hålogaslekten var jarler (konger) i Hålogaland som er det gamle navnet på området mellom Namd alen i Nord-Trøndelag og Lyngen i Troms. Senere var slekten jarler i Trøndelag og i periode r konger av Norge. Sidegrenene var jarler og konger på Møre.
Øyvind Skaldespiller skrev på 900-tallet Håløygjatal, et hyldingsdikt til Håkon jarl. Her nev ner han jarlens forfedre bakover i 27 generasjoner. Det er svært usikkert hvor godt belegg ha n har hatt for sine opplysninger. Han nevner imidlertid en kong Godgest på Omd (muligens Andø ya), og kong Herse som muligens holdt til i Namdalen. Et indisium på håløyghøvdingenes kontra kter utad kan det være at Godgest skal ha fått en hest i gave fra kong Adils i Uppsala, og Gy laug og Gudlaug skal ha kjempet i sjøslag mot Uppland-kongene et sted ved Danmarks kyster.
Mogens Bugge fører i Våre forfedre? Herlaug som sønn til Harald Naumdalajarl og antar at Hara ld levde omkring 800.
I Rosensverdslektens forfedre? av Bent og Vidar Billing Hansen angis hans far å være Grjotgar d, født ca. 790. Denne Grjotgard skulle så være sønn til Herlaug og sønnesønn til den ovennev nte Harald Trondsson Naumdalajarl. Sistnevnte antar at Harald er født ca. 730.
Da begge må ha anvendt Håløygjatal som kilde har det vel sneket seg inn en skrivefeil i en a v disse bøker. Hva diktet inneholder må derfor kontrolleres senere.
Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i V ågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek av Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve p å Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson hadde i merovingertid en økonomisk styrke og politisk mak t som gjorde dem uavhengig av høvdingene på vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hvera ndre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Høvdingen e seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkte r.
Vareomsetningen i innland og utland har vært en stor inntektskilde for småkonger og høvdinger . Frie og trygge handelsveier har vært viktig for varesendingene, og særlig har det vært av b etydning å sikre skipsleia langs kysten hvor hovedferdselen gikk. De nordnorske høvdingene sy nes å ha frigjort seg fra maktsentrene på Vestlandet i første del av merovingertiden, og de h ar kunnet omsette sine produkter lenger sør uten at stormennene langs kysten hindret dem. I l øpet av 700-tallet ser det ut til at vestlandsdistriktene igjen opplevde en oppgangsperiode , og på nytt ble rikdom og makt konsentrert hos høvdingene her, slik for eksempel skipsgrave r fra tiden like før år 800 på Nord-Karmøy viser. De sterke høvdingene ved Avaldsnes kunne ko ntrollere all ferdsel i hovedleia gjennom det smale Karmsundet, og handelsskip nordfra kunn e vanskelig slippe forbi uten spesielle avtaler. Dersom også andre høvdinger på Vestlande t i strategiske posisjoner krevde toll eller avgifter for fri ferdsel, ville snart overskud d fra vareomsetningen gå tapt.
Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville vær e av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kys ten. Det kan se ut til at forfedrene til Håkon jarl Grjotgardsson, de såkalte Håløygjarlene s om omtales i Håløygtal, hadde gjennomført en erobring av kyststrøkene fra Lofoten i nord ti l Trondheimsfjorden i sør i løpet av merovingertid og tidlig vikingetid. Trolig var det jarle nes politikk å fortsette erobringen sørover langs vestlandskysten. Grjotgard jarl hadde sin k ongsgård på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hå rfagre kom over fjellet fra Øst-Norge og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dr o til møtes med Harald Hårfagre, og de to erobrerne gikk i forbund, slik at de ved felles sty rker kunne kue vestlandshøvdingene. 
Haraldsson, Herlaug (I1170)
 
200 Jfr. skifteprotokoll 30.11.1826.
Bror Asle Aslesen Sundt oppnevnt som verge for Truls Aslesen Sundts 3 barn. 
Sundt, Truls Aslesen (I739)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 Neste»