Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bardal, Hemnes, Nordland, Norge; Skipper

Notater:

Hans Anderssøn hadde en bror, Niels Anderssøn, som Hans tydeligvis tok seg godt av. I skiftet etter Hans sto det bl.a. "at Niels Anderssen for mange aar siden sønderslog en Kloche i Hemnes kirche, som Hans Anderssen maade af nÿ bekoste at færdig giøre, lige god vad dend Sønderslagne". Hans måtte ut med over 70 daler for sin brors ugjærning, og dette var mange penger. Til sammenligning kostet en ku ca. to daler dengang.

Denne broren, Niels Anderssøn, hadde tidligere bodd på Møchelbostad i Sjona, og blitt enkemann ca. 1677. Han hadde i "langsommelig tid (over 30 år) været hos broderen afgangen Sl: Hans Anderssen, hvor Niels hafde værelse, klæde og føde i sin store svaghed og skrøbelighed". Niels Anderssøn hadde dødd en tid før sin bror Hans.

I 1708 var Hans stevnet for retten av Peder Anderssøn på Hemnes "for hand hafver bortkiørt og fratagen fra hans afgangen værfader Aren Larssen i Bardahls Elfven 2de huse, som var en fiøs og en lade, som nu er nogle aar forleden". Vitner bekreftet det som hadde skjedd, men da Hans skulle avhøres var han allerede reist ifra tinget. Saksøkeren var fornøyd med at retten hadde fått høre vitnene.

Anna Lise Hovdal skriver i tillegg dette:
"Hans Andersen stevnet i 1693 sin stesønn Hans Danielsen, for en regning han hadde betalt for han hos kjøpmann Lomecken i Bergen 7 år før. Hans Andersen krevde også betaling for andre utlegg han hadde hatt på Hans Danielsen, og da blant annet kosten for Hans Danielsen og hans 2 barn og varer han hadde fått som utredning til fisket og til bruk i huset.

Hans Danielsen stevnet sin stefar fordi han enda ikke hatt fått utbetalt arven etter sin far, som ifølge et 34 år gammelt skiftebrev skulle være på 21 riksdaler. Han hadde heller ikke fått lønn for det arbeidet han hadde gjort angende bygging av Hans Andersens jekt sist sommer. Krav og motkrav rulles opp i et langvarig "økonomisk hopehav" mellom disse to ifølge bygdebok for Nesna bind 1. Kravet om arven på 21 riksdaler må tilbake til da Hans Andersen giftet seg med enken Daniel(sannsynligvis i 1659 da det var skifte mellom enken og Daniels barn). Ved ekteskapet med Daniels enke fikk Hans Andersen også hånd om arven til lille Hans Danielsen som da var 6 år(altså født ca 1653). Arven skulle normalt utbetales da Hans Danielsen ble myndig eller når han giftet seg, men dette hadde altså ikke skjedd.

I 1676 tok Hans Danielsen ut i eget navn varer for 17 riksdaler og 3mrk hos Ludolf Hamicken i Bergen, og i 1686 måtte Hans Andersen betale denne for han. Ialt var det 34 års helt eller delvis "økonomisk samliv" ifølge Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna bind 1 som ble avsluttet med et rettslig forlik i Oktober 1693. Forliket besto av at Hans Danielsen skulle betale 4 årlige avdrag på 1 riksdaler til stefaren Hans Andersen, og Hans Andersen skulle holde rikelig med regnskaper over alt Hans Danielsen fikk av han til husbruk og utredning til fisket.

Familieforholdet fikk altså en høyst forretningsmessig avslutning, og bakgrunnen kunne være at Hans Danielsens mor var død og ikke kunne gå i forbønn før sønnen(Øyvind Jensen i bygdebok for Nesna skriver dette).

Hans Andersen bodde i hele sitt liv i Bardal , og i 1693 hadde han en jekt under bygging. Han var oppsitter/leilending i Bardal i 1701, og han hadde da to tjenestegutter på 16 og 18 år. Hans er også i 1701 oppgitt å være jekteskipper i Bardal.

Hans Andersen og Hans Arnesen på Ytter Bardal var naboer og slektninger, og det er mulig at Hans Arnesen var brorsønn av Hans Andersen. Det er mulig at begge hadde arvekrav til Anders Andersen som var far til Hans Andersen. Det er også mulig at slektskapet mellom Hans Andersen og Hans Arnesen var fjernere. Kilden til uenighet dem imellom kan være at jorden i sin tid ikke ble skiftet mellom Anders Andersen og hans søsken, og at Hans Arnesen var etterkommer etter en av disse. Striden oppsto da Hans Arnesen overtok jorden etter sin far, som også bodde i Ytre Bardal. Da reiste Hans Andersen sak, og hevdet at Hans Arnesen hadde høstet åkeren hans og slått og tatt i hus 6 ½ lass høy fra hans eng. Hans Arnesen hevdet på sin side at det var farens jordpart han hadde høstet og slått, og at han ikke hadde høstet annet enn det han selv hadde sådd. De ble pålagt av retten å dele avlingen likt i 2 vitners nærvær og sørge for at jorda ble skikkelig skiftet ut, før det var tid for å pløye igjen. Det gikk 4 år før Hans Andersen stevnet Hans Arnesen for å ha skåret den åkeren han selv hadde pløyd opp engen sin. Hans Arnesen hevdet at åkeren var ilagt han ved skifte , og det var sannsynligvis det skiftet som ble gjort etter rettssaken 5 år før. Retten fant da å måtte innskjerpe at det var den gamle åkeren Hans Arnesen hadde fått seg tillagt, mens Hans Arnesen måtte ha rett til å nyte godt av åkeren han med eget arbeid hadde lagt opp av sin eng.

Hans Andersen møtte påfallende ofte i retten, og har sannsynligvis vært en stridbar person. Han manglet evne til å løse konfliktene han kom opp i, og hadde vanskelig for å komme frem til kompromissløsninger med naboene. Muligens er det lang tids fiendskap som har fått Hans Arnesen til å ville ta igjen ved å tilvende seg Hans Andersens jord. og han kan ha blitt oppmuntret med å få medhold i retten før(påstander fra Øyvind Jensen i Bygdebok for Nesna)."

Hans giftet seg med Berit Olsdatter 1657, Hemnes, Nordland, Norge. Berit ble født cirka 1636 , Hemnes, Nordland, Norge; døde etter Okt 1710. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Lisbeth Hansdatter ble født cirka 1656 , Bardal, Hemnes, Nordland, Norge; døde Jun 1734, Myklebostad, Sjona, Nesna, Nordland, Norge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Anders Arnesen?

Notater:

Han er beskrevet som lovmessig borger på midten av 1600-tallet, og han betalte da 6 daler i skipperskatt. Anders var jekteskipper og bonde, og det ser ut som om han hadde sine røtter i Bardal. I 1648 er han nevnt som jordeiende bonde, og han tilhørte det øverste laget av bondesamfunnet. Samme året er det også nevnt at han drev jektebruk i Bardal, og han var eier og bruker av 2/3 av Indre Bardal. At Anders var selveier var uttrykk for familiens velstand , men ikke noen vesentlig årsak til denne velstanden.