Familie/Ektefelle/partner: Gabriel Eliassen. Gabriel ble født cirka 1681; døde 1739, Busteraa, Rana, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gabriel Gabrielsen ble født 1739 , Busteraa, Rana, Nordland, Norge; døde Jan 1813, Altermark, Rana, Nordland, Norge.

Guru giftet seg med Christopher Larsen 1740. Christopher ble født cirka 1718 , Altermark, Rana, Nordland, Norge; døde Des 1803, Busteraa, Rana, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Christophersdatter ble født cirka 1744; døde Ja, ukjent dato.
2. Johannes Christophersen ble født 1750; ble døpt 28 Des 1750 , Rana, Nordland, Norge; døde 6 Apr 1820, Busteraa, Rana, Nordland, Norge.

Notater:

På tinget den 7. juli 1728 ser vi at Anders Anderssøn "Berget eller Langfieldet" hadde stevnet "Jon lap" fordi "hand haver lavet at sætte ild paa hans gaard og brende af". Det hele hadde begynt den 15. oktober året før, da Anders mente at han var blitt bestjålet, og han mistenkte en "Jon lap". Han fikk folk med seg for å ransake hos Jon Anderssøn på Asphaugen (dette var ikke samme person som Jon lap, men han var også same). Der fikk han, av en kvinne, utlevert en mark, som han mente var fra tyvegodset. Jon lap skulle ha levert det fra seg på Asphaugen, og så dratt videre til sin gamme (eller "kotte" som det sto i 1728).

Andres betalte Jon en riksdaler for at han skulle føre ham til Jon lap. Da de kom fram til lappen, kom han ut "berrføtet". Først tok Jon Anderssøn Asphaugen strupetak på ham, men Anders Anderssøn kom imellom og sa: "I taler for lenge", og han fortsatte med å si til lappen: "Du var hos mig i nat, og har giort mig en stor skade, du har taget bort ald min ejendom og mine barn-penger". Til dette svarte Jon lap: "Stacher Anders Berg, du komer med din riigdom, og vil giøre mig til en tyv". Anders ropte til de andre mennene at de måtte gi ham et tau, for å binde Jon. Da sa Jon: "Ieg har selv reb". Jon ble så bundet med sitt eget tau. Det var etterhvert blitt sent, og folkene tok kveld. Anders overnattet hos en annen same, nemlig Ole Jonsøn.

Om morgenen dro Anders igjen til Asphaugen. Han hadde mistanke om at tyven hadde delt mye mer av byttet med folkene på Asphaugen. Da han traff igjen Jon Anderssøn forlangte han å få tilbake pengene, og han fikk faktist 3½ riksdaler a Jon! De var altså flere som delte på pengene.

Rettssaken viste etter hvert at dette var noe mere enn et vanlig tyveri. Jon lap hadde tidligere ment at han hadde krav på 8 riksdaler hos Anders, og da Anders ikke ville ut med pengene frivillig, så hadde Jon tatt saken i egne hender.

Til tross for dette så gav ikke Anders seg. Han fikk med seg en kar, og dro til Asphaugen igjen åtte dager etter. Han talte igjen med Jon Anderssøn. Jon lovet at Anders iallfall skulle få igjen den daleren han hadde betalt for å få oppsport Jon lap. Han kom med en riksdaler i småpenger, men de ville ikke Anders ha. Han sa: "Dette er iche de penger, som er borte for mig". Neivel, sa Jon Anderssøn, og kom med nye penger til Anders, men han ville ikke ha disse heller. Så gikk Jon og hentet en riksdaler i markmynter. Da sa Anders: "saadanne penger har ieg mistet". Anders spurte så Jon om han ikke hadde fått noen sølvdaler hos Jon lap. Jon Anderssøn gikk og hentet en specie daler, og viste fram. Anders sa da: "denne er en av de ieg har mistet". Sa dro Anders og følgesvennen bort fra Asphaugen. Jon Anderssøn protesterte, da de tok med seg pengene. Etter en stund satte Jon etter dem, og truet med at han kom til å hoppe i elva, hvis de ikke kom med ham tilbake hjem. De turte ikke annet enn å bli med.

De ble sittende en stund inne i stuen, og da dukket selveste Jon lap opp. Jon Anderssøn sa da til Jon: "See nu hvilchen fortred du har ført mig paa, og sig nu hvor mange penger ieg har bekommit hos dig?" Jon lap svarte: "Sig du selv hvor mange du har faaet fra mig". Jon lap kom da selv med en pung penger og viste fram. Anders talte dem opp, og sa at dett var hans penger. Han reiste så ifra Asphaugen igjen, med løfte fra Jon lap og Jon Anderssøn om at de skulle komme hjem til seg den neste søndagen med de resterende pengene.

Jon forklarte seg i retten om truslene, som rettssaken egentlig dreide seg om. Han sa at han ikke hadde ment dem så bokstavelig. Han sa at han hadde sagt at hvis han ikke fikk de pengene som ha skulle ha hos Anders, "da skal Anders Bergets fiæl brende". Andre vitner forklarte at de hadde hørt ham si: "faar ieg ingen anden ret, skal ieg brende op ald hans huus, og alt i hob". Almuen forklarte dessuten på dette tinget at Jon lap hadde rykte på seg for å være en tyv, så han hadde vel ikke så stor mulighet for å få en rettferdig dom? Flere vitner skulle avhøres på neste ting, og saken ble utsatt til da. Neste ting kom, og vitnene forklarte det samme om Jons beskyldninger mo Anders. Saken igjen utsatt.

Den 29. april 1729 fortsatte avhørene. Det ble da bestemt at saken skulle tas opp til doms. Dommen falt den 4. juli 1729. Jon lap skulle "kagestryges og brendes med tyvs merche i sin pande, og til nærmeste fæstning forskiches til arbeide sin livs tid". De pengene som Anders ennå ikke hadde fått tilbake, skulle tas av Jons midler.

Kilde: http://slekt.net/tng/getperson.php?personID=I8254&tree=1